- Vi er kommet ganske langt allerede. I tillegg til
har vi også tre FoU-konsesjoner hvor konseptet testes ut. Det var daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker som anmodet oss om å søke FoU-konsesjoner i påvente av ordningen med utviklingstillatelser, sier daglig leder Anders Næss i AkvaDesign til Tekfisk.
Fakta:
- AkvaDesign søkte opprinnelig om 10 utviklingstillatelser til sitt konsept. Fiskeridirektoratet avslo først selskapets søknad. Etter en klage fikk selskapet så innvilget en utviklingstillatelse. Selskapets valgte igjen å klage, og fikk til slutt tildelt to utviklingstillatelser.
- Det omsøkte konseptet er en type semi-lukket anlegg i sjø med tett pose i stedet for not. Den lukkede posen holdes oppe av en flytering i plastmateriale som igjen er omsluttet av og sammenkoblet med en betongring. Til betongringen er det igjen montert en sertifisert not for dobbel sikring mot rømming.
- Sjøvann fra rundt 20-30 meters dyp tilføres hver enkelt produksjonsenhet fra et pumpesystem. Ettersom lakselus ikke lever på slik vanndybde vil vi unngå lakselus i produksjon.
- Fôr-rester og ekskrementer filtreres av for gjenbruk.
De tre FoU-konsesjonene til selskapet ble klarert kun kort tid før Nærings- og fiskeridepartementet åpnet for søknader om utviklingstillatelser.
- Vi begynte pilottestingen på FoU-tillatelsene, og tar det nå videre også på utviklingstillatelsene, forklarer Næss.
Selskapet har allerede et rent FoU-anlegg med 12 merder. Dette ligger på en lokalitet inne i en fjord.
I november i fjor kom anlegg nummer to, hvor produksjon av storsmolt, eller megasmolt som AkvaDesign kaller det, blir testet ut.
- Anlegg nummer tre plasseres helt ute i havgapet, men skjermet av øyer og holmer. Dette blir også med 12 merder og skal stå ferdig til slutten av oktober. Det er på dette anlegget utviklingstillatelsene tas i bruk, opplyser Næss.
Testperiode
Anlegget som nå snart skal tas i bruk er modellert og sertifisert.
- Når det er etablert på lokaliteten går vi i gang med en periode med reelle målinger. Dette vil foregå til utpå vinteren. Da skal vi teste hvordan det opptrer med tanke på bølgehøyder, bølgelengder, strøm og andre krefter i havet. Det er Force Technology Norway som skal utføre disse testene for oss.
AkvaDesign har lagt vekt på å benytte lokale leverandører til anleggene sine så langt det lar seg gjøre.
- Det er flere leverandører til anlegget, og vi har prøvd å bruke norske leverandører. Av disse befinner flere seg i nærområdet vårt. Vi synes det er viktig. Selve monteringen av anlegget tar vi oss av selv.
Både forskning og utvikling
AkvaDesign har kjørt fisk i anleggene siden FoU-konsesjonene ble tatt i bruk i 2016.
- Det fortsetter vi med når det skal kjøres tester også på det nye anlegget. Parallelt med utvikling og testing av konseptet, er vi også med i fire forskningsprogrammer.
Næss opplyser at disse blant annet omhandler biologi, dynamikk gjennom selve merdsystemet med inn- og utløp av vann, selve vannkvaliteten og fiskevelferd.
- Målet vårt og fokuset er på å ta fisken frem til slaktevekt. Vi tester også ut storsmoltproduksjon, men målet er altså å ha fisken i merdene helt til den skal slaktes ut. I år slakter vi rundt 4.000 tonn. Neste år er målet å øke dette til 7-8.000 tonn.
Selv om de allerede har kommet langt, så påpeker Næss at det fremdeles er mye nytt som de må opparbeide seg kunnskap om.
- Dette går blant annet på dynamikken mellom teknologi og biologi i merden. Det går også på kapasiteten i merden, samt fôrsammensetning til fisken. Vi skal samtidig etterleve krav fra både marked og myndigheter i produksjonen. Her skjer det både utvikling og forskning parallelt, påpeker han.
Skal være konkurransedyktig
Næss sier at prosessen så langt har gått som forventet, men at med utvikling så er utfordringer noe som naturlig hører med.
- Blant annet skal de ulike konseptene sammenstilles, og det er mange deler og biter som skal passe sammen. Videre er det en utfordring å få teori og praksis til å stemme overens. Dynamikken, der biologi og teknologi skal spille sammen, er selvsagt også viktig. Det er dette som skal gjøre at det økonomiske faller på plass.
Han påpeker at det endelige målet er å utvikle et konsept som kan komme næringen til gode.
- Det er selvsagt et mål at vårt konsept skal være konkurransedyktig. For å få til det må vi sørge for å ha lave nok produksjonskostnader, sier Næss. Han påpeker at de slipper unna enkelte utgiftsposter som en har i åpne merder, som kostnaden med lusebehandlinger.
I tillegg vektlegger han at produksjonen må være miljømessig bærekraftig, og viser til at forbrukerne blir stadig mer bevisst i sine matvarevalg.
Ser mot Island for ny vekst
AkvaFuture, et datterselskap av AkvaDesign, har planer om å etablere seg med
.
Næss sier at AkvaDesign, som flere andre aktører, synes at saksbehandlingstiden for utviklingstillatelsene har vært lang.
- Vi er avhengig av at myndighetene ser på mulighetene og har et ønske om å ta i bruk ny teknologi. Vi skjønner at arbeidet med utviklingstillatelsene tar tid. Samtidig må vi se oss om etter nye muligheter og flere ben å stå på. Derfor ser vi nå på muligheter på Island, i og med at det er vanskelig å få vekst i Norge. Vi mener vi kan tilby noe som er miljømessig bærekraftig, og som kan leve side om side med dagens teknologi med åpne merder.
Han påpeker at AkvaDesign sitt konsept er avhengig av mer skjermede lokaliteter enn hva som trengs for åpne merder.
- Dermed kan vi ta i bruk områder som ikke passer for åpne merder. Vi er opptatt av at næringen skal utnytte hverandres kompetanse og løsninger. Våre tre lokaliteter er bygd eller blir bygget på lokaliteter hvor myndighetene ikke ville akseptert etablering av anlegg med drift i åpne merder.
Næss mener deres konsept dermed er med på å løse utfordringer når det gjelder miljømessige forhold, samt arealutfordringer.
- Vi mener det er viktig å se på ulike produksjonsmetodikker, om det er gjennom RAS-anlegg på land eller åpne og lukkede merder i sjøen. En må være åpen for å se på nye muligheter for å produsere på istedenfor å ha en teknologisk konkurranse. Næringen bør være åpen for samarbeid på tvers av teknologier, mener Næss.
Håper myndighetene har en plan
Gjennom utviklingstillatelsene har myndighetene åpnet for å bidra til utvikling av ny teknologi i norsk havbruksnæring.
- Vi håper myndighetene har en plan for å få tatt i bruk de tekniske løsningene også. Etter hvert som perioden med utvikling er over, så skal disse løsningene over i en kommersiell fase. Vi håper at myndigheten bidrar da også, slik at de teknologiske løsningene en utvikler kan brukes til å skape ny vekst, sier Næss.
