Måløybedriften Ecobait fikk tidligere i år
til å videreutvikle sitt kunstige agn.
Tester hele tiden
Nå har de testet agnet på fiske med autoline i Barentshavet, og det ser lovende ut.
- Vi har gode enkeltresultater, også med fangst av torsk. Det har vært en utfordring for alle som har prøvd å lage kunstig agn, å fiske torsk. Men så er det alltid behov for mer testing og verifisering opp mot andre agn, sier daglig leder Ole Petter Humborstad i Ecobait til Tekfisk.
Selskapet er eid av 18 linerederier fra hele landet, i tillegg til Fiskernes Agnforsyning i Tromsø. Det gir lav terskel for å prøve ut agnet på fiske.
- Vi tester agn hele tiden, både på autolinere, men også med teiner og på sjarker, sier Humborstad.
Hemmelige ingredienser
Dagens metode går ut på å bruke akkar, sild og annen fisk og skalldyr for å få fisken til å bite på kroken. Dette kunne i stedet vært mat til mennesker, og er også veldig dyrt. Motivasjonen for å finne nye typer agn er dermed høy.
- Vi blir alltid glade når vi har gode testresultater. Nå jobber vi med en industrialiseringsprosess, der kvalitetssikring av alle leddene i produksjonsprosessen er sentralt. Pengene fra Forskningsrådet skal blant annet gå til å industrialisere den prosessen vi har i dag, som i dag består av mye manuelt arbeid, sier den daglige lederen.
Hva ingrediensene i det kunstige agnet er, vil han ikke ut med. Planen er å ta patent på det.
- Vi har tro på at vi har valgt riktig teknologi når vi får torsk til å godta agnet. Jeg kan ikke si vi har løst det, men når vi får torsk, er det gledelig, og kan vise at vi er på rett spor, sier Humborstad.
7,5 millioner
Målet er å få til en prosess der agnet blir likt fra gang til gang, og der de er sikre på at det virker hver eneste gang.
- Vi må vite, og ikke tro, sier Humborstad.
Ecobait samarbeider blant annet tett med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, og har blant annet en Nærings-ph.d. derfra. I tillegg har de knyttet til seg studenter på bachelor- og masternivå. En ny gjeng med masterstudenter skal starte opp i høst.
- Vi må utvikle prosessen og systemene på alle nivå, analyse er sentralt. Skal vi bygge industri, må vi ha samme resultat hver gang. Så enkelt og så vanskelig er det, sier Humborstad.
Ecobait har også fått 7,5 millioner fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) til et prosjekt som varer fra 2016 til 2020.
Imponert
Fagsjef for fiskeriteknologi Rita Maråk i FHF er imponert over det Ecobait har fått til så langt.
- De har gjort en kjempejobb. De er systematiske og flinke til å bruke studenter, sier hun til Tekfisk.
I sommer hadde hun med seg en stor delegasjon til Ecobait, og hun har fulgt prosjektet tett.
- Det som gjenstår er blant annet optimalisering av smak og lukt, hvor store bitene bør være, hvordan agnet oppfører seg i havet. Det må også utvikles for andre arter, men foreløpig står torsken i høysetet, sier hun.
På sikt er planen å tjene penger på agnet, og selskapet jobber for å komme dit. Enn så lenge er Ecobait etablert som et FoU-selskap.
- Det koster å utvikle noe helt nytt. Jeg har klokkertro på at de får det til, og da er det snakk om en månelanding, sier Maråk.
