Siden 2010 har forskere fra Havforskningsinstituttet og kolleger i den russiske søsterorganisasjonen Pinro målt mengden søppel i Barentshavet.

- Vi finner søppel og plast både i bunntrål og med pelagisk trål og i overflaten. Man tenker gjerne at Barentshavet er et rent havområde, men vi finner søppel også der, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.

Forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet. Foto: HI

Søppel over alt

Hvis man tar utgangspunkt i snittverdiene fra forskernes funn fra bunntrål, finnes det 36.000 tonn søppel i Barentshavet. 8000 tonn er plast og gummi. Det viser estimater i en forskningsartikkel som ble publisert tidligere i år. 

- Det er gjerne mer søppel tettere langs kysten og mindre i åpne havområder. Men vi finner dessverre søppel de fleste steder vi leter, sier Grøsvik. 

Selv har han vært på plasttokt både i Barentshavet og i Byfjorden i Bergen. Tidligere i sommer var han med på et tokt fra Mauritius til Colombo.

- Vi skulle se etter mikroplast i åpne farvann, og fant lite av den størrelsen i overflatetrål. Det var jo sånn sett positivt, men vi mangler foreløpig informasjon om partikler av mindre størrelser, sier forskeren.

Plast fra fiskeri

Forskningstoktene i Barentshavet inkluderer registreringer fra 2265 pelagiske tråler og 1860 bunntråler i tillegg til overflateregistreringer. Forskerne har kun registrert søppel med en størrelse fra 5 millimeter og oppover. Fra neste år skal også mikroplast, som er mindre enn dette, registreres.

- Vi ønsker mer kunnskap om mikroplast og nanoplast, og bygger opp en metode for å få bedre tall på de minste partiklene. I dag vet vi for lite om situasjonen, sier Grøsvik.

I fjor ble det for første gang registrert hvor mye av søppelet som kom fra fiskeri: 23,5 prosent av plasten i overflaten var fiskerirelatert. 43 prosent fra pelagisk trål var fiskerirelatert og 62 prosent fra bunntrålen. 

Plast i havet

  • Globalt viser beregninger at om lag 20.000 tonn plast havnet i havet hver dag.
  • Vi vet at plast tar livet av både fisk og sjøfugl.
  • Disse kan både sette seg fast i plast, og de kan dø av næringsmangel fordi de spiser plast.
  • Plastpartikler mindre enn fem millimeter kalles mikroplast. Veldig små plastpartikler kalles nanaoplast.
  • Det er de minste partiklene som er virkelig farlige fordi de går inn i næringskjeden og de kan til slutt ende opp på vår.
  • Små plastpartikler er også bærere av giftstoffer.

Stort engasjement

Mer enn 70 prosent av søppelobservasjoner som er registrert, er plast. Så langt har ikke forskerne sett noen endring på mengden fra 2010.

- Tallene viser store variasjoner. Det er nok fordi vi dekker et så stort geografisk område. 

Grøsvik har forsket på plastmengden i havet i snart tre år. Han merker at dette er noe som opptar mange.

- Det er et veldig trøkk fra mange hold, både fra vanlige folk som ønsker å vite mer og fra organisasjoner som vil bidra til at det blir mindre av det. Det er fantastisk at så mange engasjerer seg så sterkt, sier han. 

Store konsekvenser

Han mener det er et stort problem at det er så mye plast i havet.

- Hvis forbruket av plast øker i samme tempo som de siste årene, kan vi tilføye noe vi ikke klarer å få bort i etterkant og som vi ikke vet konsekvensen av. Det kan være skadelig for enkelte deler av næringskjeden, og da vil det i tilfelle ha ringvirkningseffekt på andre deler av næringskjeden, sier Grøsvik. 

Til sammen er det registrert at 700-800 arter har satt seg fast i søppel eller fått i seg søppel. 

- Dyr og fisk kan dø med for store konsentrasjoner, og vi vet ikke hva som skjer hvis ikke vi gjør en endring i måten vi oppfører oss på. 

Havforskeren mener løsningen er å tenke gjennom hvilke materialer vi bruker og hvordan vi kan redusere det vi slipper ut.

- Hvis det fortsetter på samme måte, vil plasten bygge seg opp og sannsynligheten for skadelige effekter på enkelte arter er høy, sier Grøsvik.