– Formålet med den nye teinen var å selektere småkrabben ut. Vi ser at mellom 70 og 80 prosent av kongekrabbefangster er undermålskrabbe, sier seniorforsker i Nofima, Sten Ivar Siikavuopio.
Han ser også at det er mer skadet kommersiell krabbe i fangsten, noe han mener skyldes fiskernes dårlige håndtering av undermålskrabben som må kastes uti sjøen igjen.
– Skadefrekvensen på kongekrabbefangsten har økt, og jeg ønsker ikke at vi fortsetter å skade denne verdifulle ressursen. Det er et problem, sier han.
Undermåls hannkrabber har en skallbredde under 130 millimeter, og undermåls hunnkrabber har skallbredde under 120 millimeter.
Små forandringer, stort utslag
Siikavuopio forklarer at designet er veldig likt teinene som nå er på markedet, men med et ekstra kammer med et inngangshull som er trangere enn det som leder inn i teinen.
Baktanken er at undermålskrabbene får plass inn i det mindre kammeret, mens de store krabbene blir igjen i «hovedteinen». Når teinen heises fra bunnen, vil småkrabbene i det «lille» kammeret slippes fri av en falsk bunn, mens de store krabbene fiskes opp.
Halverer mengden småkrabber
Forskningen på teinene ble gjort i Bugøyfjord i Sør-Varanger – tre teiner av den nye prototypen til Nofima og tre vanlige kongekrabbeteiner med to rømningsveier.
Resultatene viser at 76 prosent av fangsten i prototypeteinene var under minstemål, og i standardteinene var 72 prosent av fangsten under minstemål. Men omkring halvparten av småkrabbene i prototypen var i det mindre kammeret med falsk bunn.
Det vil si at den reelle prosenten av undermålskrabber i prototypeteinen er 29 prosent – prototypen halverte mengden småkrabber i teinen.
Peisefull teine med småkrabber
Daglig leder i rederiet Rantind AS og leder i det lokale fiskerlaget i Bugøynes, Erling Haugan, har også merket seg problematikken rundt undermålskrabbe. Han bisto Nofima med testingen av de nye prototypene.
– Problemet med kongekrabbefiske nå er at vi er nervøse for å få teinen peisefull med krabbe og at det så viser seg at bare noen få av de 150 krabbene er store nok til å være kommersielle, sier Haugan.
Han har også merket seg at flere kongekrabbefiskere får skadet krabbe i teinene.
– Vi har hatt problemer med at undermålskrabbe får skader når vi fisker dem opp og kaster dem uti igjen. Det er dette vi ser etter en løsning på – teiner som ikke fanger like mange ikke-kommersielle småkrabber.
Til tross for at skadeandelen på kommersiell kongekrabbe har vært høy i en årrekke, har Haugan i det siste observert en positiv utvikling.
– Jeg har sett er at skadeandelen på krabben faktisk har gått ned de siste to årene. Hvor mye kan jeg ikke si, men det er blitt bedre, sier han.
Spennende prosjekt
– Jeg synes det er et kjempespennende prosjekt. Konsepter som teiner med falsk bunn har sinnssykt mange gode teorier bak seg, og i et samarbeid mellom erfarne fiskere og forskningen, tror jeg vi vil komme frem til bedre løsninger, sier Haugan.
Han er ikke sikker på hvordan en ferdigstilt og optimalisert teine vil se ut, men er klar på at målet er å fange mindre småkrabbe i teinene.
Mistet støtten
Prosjektet til Nofima og Rantind AS ble finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), men prosjektet kommer ikke til å fortsette med det første.
– Vi har ikke fått støtte til et storskala-prosjekt til kongekrabbeteiner. Vi fikk avslag på viderefinansiering av prosjektet i januar i år av FHF. Vi må nok få finansiert prosjektet gjennom andre kanaler, sier Siikavuopio.
Han mener at problemene rundt fisket av undermålskrabber er et som trenger oppmerksomhet fra forskningen.
– Problemstillinger som dette påvirker hele næringen, ikke bare noen fiskere. Da synes jeg det blir for dumt at enkelte fiskere skal løse disse problemene på egen hånd, sier Siikavuopio.
