– Vi håper å få til skikkelig oppdrett av berggylten. Fiskerne fisker spesielt etter den, sier Anne Berit Skiftesvik, forsker ved Havforskningsinstituttet.
Berggylt er den arten leppefisk
. Den er en god lusespiser, etterspurt av oppdretterne og godt betalt. For å sikre bestanden ute i naturen, kan dermed oppdrett være nøkkelen.
– Hvis oppdretterne klarer å produsere den, trenger du ikke fiske så mye av berggylten. Da kan den få litt mer pause, sier Skiftesvik.
Men lett er det ikke.
Kresen fisk
Forsker Anne Berit Skiftesvik begynte så smått med oppdrett av berggylt i 1996. Den gangen visste de fint lite om fisken og dens behov. Mye er lært underveis.
– Det er en forferdelig vanskelig art å oppdrette. Den er så kresen. De har en lang periode med levende fôr. Bortimot 40–50 dager, før de kan tilvennes tørrfôr. Det er mye lenger enn andre arter, forteller hun.
Rognkjeksen for eksempel kan gå direkte på tørrfôr, mens torsken trenger rundt 20 dager.
Overgangen til tørrfôr er også en risikabel fase der de mister mange. Både liten og stor fisk får tilsatt reker i fôret for å sørge for at de får det i seg. Temmelig dyre i matveien altså.
– Så er det verdifull fisk også, sier Skiftesvik.
Berggylt
- Den største av leppefiskene våre.
- Kan bli opptil 30 år gammel.
- Blir kjønnsmoden når den er rundt 22–24 centimeter.
- Skifter kjønn og blir til hann når den er rundt 34–35 centimeter. Da er de 14–15 år gamle.
- Fungerer som lusespiser i lavere temperaturer enn sine artsfrender.
Gode tilbakemeldinger
På forskningsstasjonen i Austevoll har de fått en produksjonslinje opp og gå. De fisker stamfisk, klekker egg, mater opp larver og ender til slutt opp med fiks ferdig berggylt. Noen av fiskene som ble produsert i fjor har gått til Lerøy.
– Vi har fått gode tilbakemeldinger. De lurte på hva vi har gjort. Så det er vi stolte av, sier avdelingsingeniør Sofie Tømmerbakke til Fiskeribladet.
Sammen med kollegene Andreas Habbestad Andersen og Flouan Freytet har hun travle dager for tiden. Egg skal klekkes, fisk røktes og kar rengjøres.
I hallen står inkubatorer og kar. Her er det egg, larver og småfisk. Vannet ser grumsete ut, leire i vannet skal få larvene til å føle seg tryggere, så det er vanskelig å se fisken.
Forskerne tester blant annet fôr, fôringsmetoder, vannmengder, luftbobling. De kan se hva som funker og ikke, og dokumentere hva alle forandringer fører til.
Gyting bedre enn ventet
I hallen bortenfor, der stamfisken holder til, er det mørkt og stille. Dette er fisken som ble fisket i fjor.
– De skal ha mest mulig fred i gyteperioden, forklarer Tømmerbakke.
I bunnen av karene ligger biter av kunstgressmatter som fanger opp eggene. Når fisken blir fôret opp i fangenskap, er det ikke gitt at de gyter, opplyser Sofie Tømmerbakke, som var spent på om de kom til å gyte også i år
– Vi er fornøyde nå. De gyter over all forventning. Det er masse egg som skal inn så vi har nok å gjøre. Det er jo ekstrabarna våre, sier hun og ler.
Nyttig med samarbeid
Å oppdrette berggylt kommer aldri til å bli lett, spår Skiftesvik.
– Det er en kompleks art. Men vi har vært på vei lenge, sier hun.
Når noe er vanskelig, går det fortere om alle dele informasjon med hverandre.
– Flere har begynt, og så håper vi at de kan jobbe i lag for å finne løsninger. At man informerer om det om man finner noe som er bra, så man kommer skikkelig i gang, sier Skiftesvik.
