Vinteren 2016 ønsket en rekke norske fiskeeksportører at Norges sjømatråd skulle se mot Iran. Den nye atomavtalen kunne åpne et nytt marked, og Sjømatrådet hyrte Christen Mordal til å ta seg av prosjektet.
Høsten 2016 reiste en svær delegasjon til Iran. Statsråd er Per Sandberg (Frp) ledet an, og ville frelse iranerne på vegne av norsk fisk. Han så også for seg et stort potensial for å selge norsk teknologi og utstyr til en gryende akvakulturnæring i landet.
- Les også:
Så potensial
– Det er ikke hver dag et marked med over 80 millioner mennesker åpner seg over natten. Norsk oppdrettsnæring er verdensledende når det gjelder kunnskap og teknologi. Vi opplever økende interesse for våre løsninger. Iran er tydelige på at de ønsker vekst i egen oppdrettsnæring og dette kan gi muligheter for norsk leverandørindustri og et svært fruktbart samarbeid mellom landene, sa Sandberg i september 2016.
Utstyrsleverandørbedriften Steinsvik var en av dem som så potensialet Iran, og daværende toppsjef Bjørn Mathias Apeland mente Iran var et spennende marked.
– Vi tror det kan være et interessant marked og vil vise vår interesse ved å bli med og møte potensielle iranske samarbeidspartnere, sa Apeland.
Svært tøft marked
Christen Mordal innrømmer at Iran har vært et vanskelig marked for norske eksportører. Ikke nødvendigvis fordi iranerne ikke vil ha norsk fisk, heller fordi de finansielle institusjonene er så dårlig tilrettelagt for kjøp av vestlige varer.
Han har funnet ut at innbyggerne i de rike nordlige delen av hovedstaden Teheran er interessert i norsk laks. Denne gruppen utgjør omtrent fire millioner mennesker, og de har norsk kjøpekraft og interesse for å kjøpe norsk laks. Høye laksepriser har ikke så stor betydning, tror Mordal.
- Les også:
Eksportkriser løst før
– Vi oppfattet Iran som et utrolig spennende marked. Vi har klart å rydde opp i de veterinære utfordringene, men samtidig er det blitt dyrere for iranerne å kjøpe norsk fisk. Mange av importørene fortviler dessuten over at de ikke får overført penger til Norge. Hva som skjer nå, etter Trumps atomvedtak, vet vi ikke, sier han.
Mordal ser aspektet med fortsatt handel med Iran opp mot eksportproblemer til USA, men han tør ikke si hva som er klokt å gjøre.
– Norsk sjømatnæring har vært gjennom en rekke eksportkriser før, og vi har alltid klart å løse de sakene på en god måte, sier han.
Lerøy er ikke optimist
Lerøy Seafood Group er et av sjømatselskapene som har forsøkt seg på Iran. Selskapet har solgt noe frossen laks til landet, men har ikke noen forsendelser akkurat nå.
Også flere andre sjømatselskaper selger fisk til Iran, men volumene har aldri tatt spesielt av. I 2017 ble det solgt 1139 tonn fisk til landet, opp 150 tonn fra året før.
– Det har stort sett gått greit å handle med Iran, men tror det blir lite eksport til dette markedet fremover, sier toppsjef i Lerøy, Henning Beltestad til Fiskeribladet.
Vil stoppe opp
Eksportselskapet Villa Seafood snuste en periode på Iran, og sendte noen vareprøver til landet. Men det ble aldri noe mer ut av det.
Seaborn er et annet selskap som har handlet med Iran. Toppsjef Dag Aksens tror salg til landet nå vil stoppe helt opp.
– Det er få banker som ønsker å jobbe mot Iran i frykt for å miste dollalisenses sin, sier han og legger til:
–Iranerne ønsker jo å handle, men det er vel få enkeltbedrifter som tør å utfordre handelsrestriksjonene som nå innføres.
Andre selskaper som har handlet med Iran har imidlertid slitt med de høye lakseprisene, samt at det har vært stor risiko med å handle med iranerne.
