Det skriver selskapet i en pressemelding.
I samarbeid med Marine Construction som teknologiutvikler og blant annet ABB, har Nekst utviklet en patenterbar løsning hvor merdene med en dobbel not kan senkes under lusebeltet og bølgekreftene. Den korte driftstiden, i kombinasjon med de nyutviklede og patentsøkte offshore merdene, vil så godt som eliminere behovet for avlusning, samt sikre mot rømming, fremhever selskapet.
Landbasert oppdrett
De er tverrpolitisk enighet i kommunene Flora, Askvoll og Solund om satsingen, som kan bli det største industriprosjektet i Sogn og Fjordane på 50 år. Sogn og Fjordane fylkeskommune har dessuten behandlet saken, skriver IntraFish.
- Fylkesutvalet ber om at Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet medverkar til at det blir tildelt tilstrekkelege med utviklingskonsesjonar slik at prosjektet kan realiserast med full utbygging, skriver fylkesordfører Jenny Følling i Sogn og Fjordane i en uttalelse.
Nekst AS mottok i juli 2016 konsesjon for bygging av verdens største landbaserte oppdrettsanlegg utenfor Florø med en kapasitet på 20.000 tonn. Dette anlegget vil ta i bruk det siste av teknologi, hvor meste av vannet skal resirkuleres, slik at det oppnås eksakt kontroll av vannkvalitet, optimal fiskevelferd og fiskehelse, og ingen inngrep i nærliggende vassdrag.
2,3 millliarder
Nekst ønsker å holde fisken i landanlegget i Florø til den når rundt 2,7 kilo. Utsetting av fisk på denne størrelsen gir under 6 måneders driftstid i sjøen. Sømløs lasting av fisken fra landanlegget, der det ledende brønnbåtselskapet Rostein inngår som partner, bidrar til å sikre fiskens velferd på veien fra land til sjø.
Styreleder og partner Kjell Audun Aasen har tidligere opplyst til IntraFish at selve konseptet "HavLiljen" vil koste rundt 800 millioner kroner. I tillegg kommer biomasse og arbeidskapital. Det landbaserte anlegget vil koste rundt 2,3 milliarder kroner.
- Vi ser det integrerte konseptet mellom land og sjø som et komplett miljøkonsept som igjen vil sikre bærekraftig omstilling og et stort teknologiløft for hele den norske akvakulturnæringen. Det er helt i tråd med stortingets ønske om «Forutsigbar, miljømessig bærekraftig vekst i norsk laks og ørretoppdrett», sier partner i Nekst, Kjell Audun Aasen, i en kommentar.
Fakta om utviklingstillatelser
- Utviklingstillatelsene er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
- Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
- Teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.
- Etter endt prosjektperiode kan tillatelsene, etter visse kriterier, konverteres til ordinære tillatelser – mot et vederlag på 10 millioner kroner per tillatelse (KPI-justert).
- Ordningen med utviklingskonsesjoner er i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Søknadsfrist var 17. november 2017.
- Totalt kom det inn 104 ulike søknader om totalt 898 tillatelser. Flere selskaper leverte mer enn en søknad. Søknadene behandles løpende. Av søknadene som er blitt behandlet så langt, har de fleste fått avslag og/eller avkortet antall innvilgede tillatelser.
- Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har antydet at det kan bli en ny runde med mulighet for å søke utviklingstillatelser, men at kriteriene blir «mer spisset».
Kilde: Fiskeridirektoratet / IntraFish.no
