– Vi måtte lære å krype før vi kunne gå. Det har vært mange flaskehalser som vi måtte løse. Mye utvikling måtte gjøres før vi kunne lage industriprodukter, og når vi først lanserer produkter, må vi kunne levere hele året, sier teknisk sjef Harald Sveier i Lerøy. Han er også daglig leder i Ocean Forest, og har fulgt utviklingen siden starten.
Navn med æ
Et nytt selskap, Lerøy Ocean Harvest, skal stå bak tareproduktene, mens Ocean Forest fortsetter som et rent utviklingsselskap.
Foreløpig er det ulike typer krydder og poser med tareflak selskapet skal levere under merkenavnet Mær. At navnet har bokstaven "æ" i seg, bidrar til eksklusivitet, tror konseptansvarlig Torbjørn Baugstø, som har hatt ansvaret for salg siden mars.
– Men vet folk i utlandet hvordan de skal uttale navnet?
– Nei, men det er bare spennende. Bjørk selger plater, og navnet blir Maer hvis du bor i California, sier Baugstø.
Tangproduktene blir først lansert i Skandinavia, men planen er å utvide salget etter hvert.
– Hvis det blir veldig populært, har vi ikke nok tare. I år regner vi med å høste 100.000 kilo, sier Baugstø.
- Les også:
– Ingen trussel
Lerøy samarbeider derfor med andre tangprodusenter, blant annet gjennom organisasjonen Norwegian Seaweed Farms. Styremedlem Nikolai Bauer er glad for at Lerøy er kommet et skritt videre med sin taresatsing.
– Det er veldig bra. Vi trenger å få det fokuset fra noen med den markedsadgangen som de har, sier Bauer til Tekfisk.
Han er også daglig leder i tareprodusenten Lofoten Blue Harvest, og ser ikke på mulig konkurranse fra Lerøy som noen trussel.
– På ingen måte. Alle har sine ressurser. Vi må bruke dem for å kunne vokse sammen i et lite marked.
Taredyrking i Norge
- Sintef spår at Norge innen 2050 kan produsere 20 millioner tonn tang og tare til ulike formål, med en årlig verdi på 40 milliarder kroner.
- Lønnsomhet kan oppnås med lavere volumer og høy kvalitet til utvalgte markeder. Tare til mat er et slikt marked.
- Forholdene langs norskekysten, er velegnet for dyrking av tare til mat av svært høy kvalitet.
Kilde: Norges Vel
Nye konsesjoner
Produktene til Lerøy har fått form og utseende, men er foreløpig ikke å finne i noen butikker.
– Vi må løse noen tekniske utfordringer med emballasje, og må også finne ut hvilken distribusjonskanal vi skal ha, sier Torbjørn Baugstø.
Lerøys tare vokser foreløpig ved to lokaliteter i Hordaland, Rongøy og Flatøyflu. Produksjonen skjer på Herdla og på Austevoll. I tillegg har selskapet fått konsesjon for taredyrking på Tysnes og i Kvinnherad.
– Jeg har arbeidet med Ocean Forest i 3–4 år, og at vi har klart å få til en kommersialisering av dette, viser at det er noe vi har stor tro på, sier Harald Sveier.
Både han og Baugstø har tro på at det vil komme flere tareleverandører på banen.
– Vi ser positivt på den gryende tareindustrien. Skal vi ha suksess med dette, må tare være tilgjengelig for den enkelte konsumenten. Våre konkurrenter er ikke andre tareprodusenter, men andre matvaregrupper, sier Sveier.
– Venter på å bli utnyttet
Også Bauer i Lofoten Blue Harvest venter flere nyetableringer fremover.
– Det er en ressurs som venter på å bli utnyttet. Det har ikke vært industriutvikling på feltet i Norge, og potensialet for å få kostnadene ned og produksjonen opp, er stort, sier han.
Selskapet han leder har foreløpig to ansatte og tre konsesjoner.
– Vi har investert i båt og anlegg på land, og produserer foreløpig et frossent og et tørt produkt. Det vi lager er bulkpakker av tare i ulike oppmalingsgrader, sier Bauer.
I fjor gikk hele produksjonen på fem tonn til Arctic Mustard i Bodø, som blant annet lager sennep.
– Vi leverer råvarer, og må knytte til oss selskap som er gode på produktutvikling. Lerøy har hele linjen, fra produksjon til produkt. De færreste har det, sier Bauer.
