Bråket rundt oppsigelsen av Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening og statsråd Per Sandberg (Frp) gir oss en flau smak i munnen. Fredag ble det kjent at Fiskeridepartementet har prøvd å holde et møte mellom Reppe og Sandberg skjult, og tidligere samme uke kom det frem at statsrådens partikollega Robert Eriksson prøver å skåne Sandberg fra å måtte fortelle sannheten i vitneboksen. På godt norsk kalles dette kokkelimonke. 

Bråket rundt Frode Reppe tar ikke slutt. Overraskende nok ser det ikke ut som om det er noen vilje til forlik fra noen av partene, og trolig vil oppsigelsessaken ende i Sør-Trøndelag tingrett rett etter påske. Dermed vil det bli en offentlig skittentøyvask med Frode Reppe og de to Frp-politikerne Robert Eriksson og Per Sandberg i hovedrollene. Et teaterstykke av beste og verste sort. 

For eksempel er det svært problematisk at NSL og Robert Eriksson går så aktivt inn for å hjelpe partikollega Per Sandberg ut av vitneboksen. Hva er egentlig Erikssons motiv? Er det noen som tror NSL-lederen når han hevder at Sandbergs rolle i saken er uinteressant? Kan det ikke heller være at Sandberg har bedt Eriksson om hjelp til å slippe unna, siden epost-skandalen er politisk vanskelig for Frp-statsråden? Saken har tross alt vært behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, og nye opplysninger fra vitneboksen kan fort få konsekvenser for Sandberg. 

Reppe-konflikten bærer preg av vennskap, triksing, hemmelighold og juks.

Samtidig ble det kjent at departementet har holdt et referat fra det omdiskuterte epost-møtet mellom Sandberg og Reppe unna offentligheten i mer enn halvannet år. Det bør få flere enn den argeste politiske motstander til å spørre hvorfor. Og som om ikke det var nok; møtereferenten klarer ikke engang å holde rede på møtedato og personer som var til stede. Det er derfor god grunn til å spørre om notatet i det hele tatt ble skrevet før det ble etterspurt 20 måneder etterpå. 

Det har alltid vært mye bråk rundt Reppe. Da han var NSLs ansikt utad ble han raskt upopulær både blant politikere, næringsutøvere og forskere. Samtidig fikk han mye støtte fra næringsutøverne. Slik sett er det ikke overraskende at det også blir bråk rundt hovedpersonen når han nå skal skrives ut av NSL-historien. Det skulle nesten bare mangle at det ikke ble det.

Det er derimot langt mer skremmende å tenke på at de to andre har styrt landet vårt, for måten disse sakene har vært håndtert på er skremmende dårlig. Erikssons og Sandbergs rolle i konflikten bærer preg av vennskap, triksing, hemmelighold og juks. Saken setter både NSLs nåværende ledelse og fiskeriminister Per Sandberg i et svært dårlig lys. Men det er kanskje ikke annet å vente, når teaterstykke inneholder to gode partivenner og en urokråke.