For to uker siden kunne statsminister Erna Solberg smile stolt til kamera under en pressekonferanse på World Economic Forum i Davos. Godt flankert av Peter Thomson, FNs spesialutsending for hav, og Sveriges visestatsminister Isabella Lövin, la Solberg fram nyheten om at Norge nå går i bresjen for å etablere et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi.

– Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov og skaffe arbeidsplasser og økonomisk og sosial utvikling. Dette kan bare utløses gjennom bærekraftig vekst i havnæringene globalt, sa statsminister Solberg.

Havet er planetens lunger

Og det er helt riktig: Havet har et enormt potensial for å sikre fremtiden til utrolig mange her på jorda. Allerede i dag henter 3 milliarder mennesker minst 20 prosent av sitt daglige protein fra havet, og over 12 prosent av jordas befolkning trenger dessuten havet som levebrød. Iberegnet de enorme fornybare verdiene som ligger i «det store blå», ville havet ha vært den syvende største verdensøkonomien. Her hjemme i Norge satte sjømatnæringen ny rekord for eksport i 2017 med en totalverdi på 94,5 milliarder kroner.

I tillegg til mat og inntekter, og fantastiske rekreasjonsmuligheter, skaffer havet oss noe helt grunnleggende: Oksygen. Visste du at havet er planetens lunger? At havet står for produksjonen av minst 50 prosent av det oksygenet vi har på jorda? Kanskje så mye som 70-80 prosent? Sunn luft kan ikke måles i kroner og øre. Men den kan svekkes – akkurat som de mange andre fantastiske tingene havet sørger for. Det enorme havet er nemlig ikke så stort og så usårbart som vi en gang trodde. Det er ikke en utømmelig oase av mat, penger og oksygen.

Det enorme havet er nemlig ikke så stort og så usårbart som vi en gang trodde. Det er ikke en utømmelig oase av mat, penger og oksygen

Redusert liv i havet

Vår grådighet og overforbruk at gjort at havet har mistet 36 prosent av mengden dyr bare siden starten av 1970-tallet. Hele en tredjedel av alle verdens kommersielle fiskebestander er per i dag overfisket. Leveområder som korallrev, mangroveskog og sjøgressenger forsvinner i rasende raskt tempo, og biokjemien i havet er i ferd med å endres slik at det produseres stadig mindre oksygen. Samtidig med at vi henter for mye av havet på feil måte, fyller vi det samme havet med søppel. Spesielt plastsøppel forårsaker mye skade og vil fortsette å gjøre dette i mange århundrer fremover. Og mengden bare øker for hvert år.

Men det er altså håp. Vi har god tro på at Solbergs høypanel for bærekraftig havøkonomi kan ta ledelsen i arbeidet for en internasjonal redningsaksjon for verdenshavene – og dermed også levere på FNs bærekraftmål nummer 14 (Livet under vann). Men da må panelet bli noe mer enn et diskusjonsforum som til slutt skriver en rapport, holder en festtale, krysser av for «gjennomført» – og så går hver til sitt.

Fredrik Myhre, seniorrådgiver for fiskeri- og havmiljø i WWF Verdens naturfond Foto: privat

Tar du utfordringen?

Verdenshavene trenger et høypanel som får etablert en finansieringsmekanisme som kan understøtte arbeidet med å løse de globale hav-utfordringene. Et panel som sørger for en miljøvennlig og rettferdig utvikling for fattige lokalsamfunn som er avhengige av verdenshavene. Et panel som stanser tapet av dyreliv og bygger opp igjen overfiskede bestander. Et panel som tar vare på og restaurerer de viktigste leveområdene i havet, som bidrar til å hindre tilsig av mer plastsøppel og rydder opp i gammel avfall som allerede har funnet veien ut i havet. Og ikke minst et panel som sørger for at havet kan produsere oksygenet som du og jeg og resten livet på jorda trenger.

Tar du utfordringen, Erna?