Mens norske politikere har tatt sommerferie, er det potensielt viktige ting som skjer for norske interesser i Europa.
En uke har gått siden Peteris Pildegovics rederi, SIA North Start ltd.,
i Svalbardsonen. Saken skal til lagmannsretten, og Pildegovics er slett ikke fremmed for å ta saken helt til Den internasjonale domstolen i Haag. I dag anerkjenner ikke Latvia Den internasjonale domstolen i Haag og kan dermed ikke føre noen sak der. Men snart håper den latviske rederen å få bekreftet at han har latviske myndigheter i ryggen.
Les også:
Alt var lovende
Pildegovics sitter på en uterestaurant i Riga. Den lokale ølen som han har anbefalt er på vei i skummende glass. Foran ham ligger et kart over Barentshavet, Smutthullet, Svalbardsonen.
– Vi må starte fra begynnelsen, sier Pildegovics.
Sommeren har tatt en pause akkurat denne dagen. Regnet faller lett og vinden gjør skam på de 18 gradene i luften. Men det er sommer tross alt så han inviterer Fiskeribladet til å sitte ute.
– Alt er veldig komplisert. Det er overkomplisert fra Norges side, sier Peteris Pildegovics.
Pildegovics kastet seg på snøkrabbebølgen i 2014 etter å ha jobbet i bank i 13 år, forteller han. En håndfull båter fra Litauen, Latvia og Spania gikk på denne tiden inn i Smutthullet sammen med norske og russiske fartøy for å fiske snøkrabbe – og ble del av et nytt fiskeri mens krabben trakk stadig vestover.
– Alt var virkelig lovende frem til den dagen Norge og Russland bestemte seg for å kaste ut andre land og dele snøkrabben mellom seg, sier Pildegovics.
Vårt mål er å drive fiskeri, å fange snøkrabbe. Men om det er en rettssak som trengs, må vi gjøre det vi må gjøre.
Peteris Pildegovics
Ta høyde for endringer
I det samme står Didzis Smits ved bordet. Han er president i lobbyistselskapet European Crabbing Association og har også kommet for å snakke med Fiskeribladet. Pildegovics er imidlertid for ivrig til å avbryte taleflommen.
– De kastet opp ballene for å se hva som skjedde. Dessverre tok ikke EU det på alvor.
Pildegovics understreker at da Svalbardtraktaten ble til, var det ikke noen havrettskonvensjon, eller noe som het økonomisk sone eller territorialfarvann.
– I dag må man ta høyde for de endringene som har skjedd de siste 100 årene, sier rederen engasjert.
«Senator»-arrestasjonen
- Den latviske båten «Senator» ble arrestert av Kystvaktskipet «Svalbard» for å ha fisket snøkrabbe ulovlig på norsk sokkel i Svalbardsonen den 16. januar i år.
- Både norske myndigheter og norsk rett mener det er Norge som har rett til å forvalte snøkrabben.
- Snøkrabben blir regulert som en bentisk ressurs, i likhet med olje og gass. Dermed kan en ettergivelse i snøkrabbe-striden føre til ettergivelse i olje- og gass-spørsmål.
– Ingenting er endret
Didzis Smits får endelig ordet. Selskapet hans representerer rederiene SIA North Star og Baltjura-Serviss, og han jobber som både lobbyist og kommunikasjonsrådgiver. I dag kjemper han side om side med Pildegovics for å sikre rederiet retten til å fiske snøkrabbe.
– Ingenting i lovverket har endret seg på to og et halvt år. Lover og konvensjoner er de samme. En dag var det lovlig, den neste dagen var det ikke det, sier Smits.
For tre år siden var det perfekt, men da Norge og Russland så viktigheten, verdien og volumet av denne nye ressursen begynte de å jobbe for å ha den for seg selv, mener han.
Les kronikk:
Utestengt fra Smutthullet
Snøkrabben har forstyrret den relative freden i Barentshavet. I fjor stengte både Russland og Norge fiskefeltene i Barentshavet for fiske etter snøkrabbe av EU-fartøy. Norge tilbød senere på året EU en bytteavtale som inkluderer snøkrabbe på norsk sokkel i Barentshavet som en del av det årlige kvotebyttet. Men EU har hittil ikke akseptert tilbudet.
Et slikt bytte ville langt på vei innebære en aksept fra EUs side på norsk suverenitet på sokkelen rundt Svalbard, stikk i strid med det offisielle EU-synet om at Svalbardtraktaten ikke bare gjelder innenfor 12-mila rundt Svalbard, men i hele Vernesonen. Her ligger også stridens kjerne i rettssaken mot «Senator».
Norges forslag om å gi fra seg 500 tonn snøkrabbe mot «noe» tilbake fra EU, ser Pildegovics på som en fornærmelse.
– 500 tonn. Vet du hva mitt selskap fisker i løpet av et år? I fjor fisket vi 2500 tonn på åtte måneder. Og det var bare våre båter, sier han.
– Bare spør norske fiskere hva de ville sagt til en slik kvote, oppfordrer han.
Viktig møte
I den latviske hovedstaden understreker Pildegovics og Smits at de har fått signaler fra latviske myndigheter om at en anerkjennelse av Den Internasjonale domstolen i Haag kan være rett rundt hjørnet. Tirsdag skal regjeringen i Latvia diskutere om de skal bli en del av domstolen, og det kan komme til en avstemning over dette.
Pildegovics opplyser at det er andre grunner enn snøkrabben at saken er oppe nå, men at krabben også skal diskuteres i møtet.
– Jeg kan ikke forskuttere hva de vil bestemme, men jeg tror de forstår situasjonen vår, sier Smits.
– Vi har tatt investeringer og har regninger å betale. Om ikke myndighetene gjør noe, vil vi sende regningen til dem, sier Smits.
– Det høres ut som en trussel?
– Det er ingen trussel. Det er slik det er.
Lei av Norge
– Det er ikke første gang Norge har stått rett utenfor rettssalen i Haag, sier Pildegovics og viser med fingrene hvor nære på det har vært.
– Det har vært mange saker hvor Norge har vært så langt unna. Hvorfor har de det? Mange land mener Norge ikke bruker Svalbardtraktaten riktig.
De forstår at Norge ønsker å beskytte sine interesser, men også de har sine interesser å ta vare på. Og når man tar i bruk harde virkemidler, må man vente at det kommer harde svar tilbake, mener de.
– Norge risikerer så mye, at de nesten sikkert vil prøve å løse dette utenfor rettssystemet, tror rederen.
– En rettssak er ikke målet vårt, understreker han etterpå. Vårt mål er å drive fiskeri, å fange snøkrabbe. Men om det er en rettssak som trengs, må vi gjøre det vi må gjøre.
Ingen inntekter
Pildegovics eier fire snøkrabbebåter. Nå ligger alle båtene hans til kais, tre av dem i Båtsfjord. Et lite mannskap passer på båtene, samtidig som de må betale havneavgifter, skatt og så videre.
I øyeblikket har de ingen inntekter til selskapet.
– Hvordan får dere det til?
– Lån og private midler.
Tiden hans går med til å sette seg inn i dommer, internasjonal havrett, forskningsrapporter og norsk fiskeripolitikk.
Jobb eller kompensasjon
Løsningen er enkel, mener de: Gi dem muligheten til å jobbe eller gi dem en kompensasjon.
– Hvor er problemet? Det er snakk om tolv utenlandske fartøy, og vi leverer til norske landanlegg og sørger for arbeidsplasser. Jeg tror noen virkelig har mistet anledningen til å løse dette på en vennskapelig måte, sier Pildegovics.
Hvor stor sjanse de har for å vinne om saken skulle gå til Haag, synes de er vanskelig å si.
– 50-50, foreslår Smits.
– Det er en unik sak.
SIA North Star ltd.
- Peteris Pildegovics er eier og styreleder.
- Høsten 2016 hadde selskapet 98 ansatte. I 2017 er dette redusert til 20–24 ansatte.
- Eier fire båter: «Senator», «Saldus», «Solvita» og «Solveiga»
- I fjor fisket selskapet 2530 tonn snøkrabbe.
