Snøkrabben ble spådd å være Norges nye gullgruve i havet. Selv om utviklingen har gått saktere enn antatt, har en betydelig ny norsk industri vokst frem på kort tid.
For optimal utvikling av denne industrien, er det behov for tett samarbeid mellom forskning, næringen og det offentlige.
Snøkrabben er en forholdsvis ny art i norske havområder, og kommersielt fiske på arten startet så sent som i 2013. Da som nå befant mesteparten av snøkrabben seg i russisk del av smutthullet – i en sone der Norge og andre EU-registrerte fartøy hadde tilgang til fiske. Den kuldekjære krabben er ettertraktet på sjømatmarkeder over hele verden, og har fått navnet på grunn av sitt velsmakende, snøhvite kjøtt.
Størst – etter torsken
Antall båter i fiske, og fangstvolum vokste i eksplosjonsfart på kort tid, og Havforskningsinstituttets prognoser tydet på stor rekruttering og utbredelse vestover. Med et antydet volum på mellom 50.000 og 100.000 tonn i løpet av en tiårsperiode, spredte det seg stor interesse og optimisme i næringen. Snøkrabben ble spådd å bli Norges nest største fiskeressurs etter torsken.
Så langt har man bare kunnet se konturene av et slikt nytt sjømateventyr. Det skyldes i hovedsak to forhold: Krabben har ikke vandret vestover i det kvantum og det tempo som forutsatt. I tillegg har russiske myndigheter stengt Smutthullet for krabbefiskere fra først EU i september 2016 og deretter norske krabbefiskere fra januar 2017. Samtidig driver russerne stor fangst av arten i russisk del av Smutthullet.
LES OGSÅ:
Over og ut?
Resultatet er dramatiske begrensninger i volumet på norskfanget snøkrabbe. Det er antatt en halvering av landet kvantum i 2017 i forhold til 2016. Men dette betyr ikke over og ut for norsk snøkrabbenæring. Store investeringer er foretatt i form av båter og redskap og næringen er åpenbart i utvikling - tilbakeslag til tross. I 2016 ble det eksportert snøkrabbe for 338 millioner kroner.
Mye tyder på fortsatt vekst og utvikling i dette lukrative fisket. Men hvis snøkrabben skal lykkes i å bli en lukrativ næring, må det, sett med forskerbriller, jobbes målrettet og aktivt innen både forskning industri og forvaltning for å være forberedt på, og i forkant av denne utviklingen.
Snøkrabben innebærer en ny art og ny industri for Norge. Snøkrabben har andre egenskaper enn kongekrabben, fangst og prosesseringsmetoder kan derfor ikke kopieres. Snøkrabben er mye mer temperatursensitiv, kuldekjær og aggressiv. Dette gir konsekvenser i alt fra fangsting, lagring og prosessering til transport og kvalitet.
Optimalisering av alle ledd
I Nofima er vi i gang med arbeidet med å utvikle snøkrabbenæringen og forberede industrien på det som kan komme. Gjennom forskningsprosjektet SnowMap, finansiert av Norges forskningsråd, jobber vi med optimalisering av alle ledd i norsk snøkrabbenæring. Det gjelder alt fra industriell innovasjon og bioøkonomi til bærekraft i hele verdikjeden fra fangst, dyrevelferd, levendelagring, prosessering, utnyttelse av restråstoff gjennom utvikling av biprodukter, marked, og forvaltning.
Foreløpig er det liten tradisjon for å ta vare på og optimalt utnytte restråstoffet fra den marine næringen. Når det gjelder snøkrabben, finnes det mange spennende produkter, dette inkluderer næringsrik olje, antioksidanter, peptider og skall med mye kitin og kitosan. Bruksområder kan være ingredienser i helsekost, kosmetikk eller fôrindustrien. Utnyttelse av restråstoffer, sirkulærøkonomi og totalutnyttelse er viktige områder i tråd med Norges havstrategi. For at man skal kunne utvikle prosesser som muliggjør utnyttelse av restråstoff, er det behov for demonstrasjonsanlegg hvor forskning på uthenting av verdifulle komponenter fra restråstoffet kan tas fra laboratorieskala til kommersiell skala. Regjeringen fokuserer på slike demonstrasjonsanlegg gjennom Katapult-satsingen på statsbudsjettet, og Biotep utenfor Tromsø er et av slike demonstrasjonsanlegg som muliggjør translasjon av småskala laboratorieforskning til industriskala produksjon. Bedrifter kan leie anlegget og prøve ut prosesser som muliggjør utnyttelse av restråstoff uten å gjøre dyre infrastruktur investeringer.
Selv om fangsten nasjonalt ikke blir så stor som først forespeilet, vil en optimalisert og bærekraftig snøkrabbenæring fortsatt utgjøre tusenvis av årsverk i desentraliserte områder av Norge.
Vi innledet med å stille spørsmål ved om snøkrabben blir Norges nye gullgruve. Svaret kan utmerket godt bli ja, men det kommer ikke til å skje av seg selv.
