Det melder forskning.no.

Forskerne Robert W. Elwood og Mirjam Appel ved Queen’s University i Belfast har nylig skrevet en artikkel i tidsskriftet Animal Behaviour. Der har de gjort forsøk med kreps. Disse forsøkene kan få konsekvenser for norsksjømatnæring, skriver forskning.no.

Krabbe, hummer, kreps og reker har et sentralnervesystem som ikke er konsentrert i én hjerne, men fordelt på ganglier eller nerveknuter. Forskerne tviler ikke på at disse dyra har sanseorganer som gjør dem i stand til å reagere på skadelige stimuli og raskt trekke seg unna.

I tidsskriftet presenterer de to forskerne resultater fra forskning på krepsdyr, nærmere bestemt vanlig eremittkreps. Eremittkrepsene har ikke eget skall, men bruker forlatte sneglehus som de bærer på bakkroppen.

De er kjent for å legge sin elsk på spesielle typer sneglehus, og kan bytte ut det gamle sneglehuset med et nytt dersom de finner ett som de liker bedre.

Sneglehuset skal ha riktig form og størrelse, men ikke være for tungt. Når eremittkrepsen finner et tomt sneglehus og vurdere å flytte inn, prøver den gjerne om det nye alternativet passer.

Forskerne hentet eremittkreps fra stranda og plasserte dem i et testmiljø i en tank med sjøvann der de fikk flytte inn i et nytt sneglehus.

Det ble gitt ti elektriske støt på åtte volt med ett sekunds varighet, med 20 sekunder mellom hvert støt. Hensikten var å gi støt som var ubehagelige, men ikke så sterke at krepsen umiddelbart forlot sneglehuset.

Tidligere forsøk hadde klarlagt at eremittkreps forlater sneglehuset når støtene er sterke.

Den andre gruppa eremittkreps fikk også nye sneglehus, men fikk være i fred.

De to gruppene eremittkreps ble deretter presentert for en fristelse i form av et nytt, tomt sneglehus senket ned i tanken fem centimeter unna.

Dette skjedde 20 sekunder etter at det siste elektriske støtet var gitt.

Forskerne registrerte hvor ivrige individene i de to gruppene var etter å prøve ut det nye huset, og fant at gruppa som hadde blitt utsatt for ubehag i form av elektriske støt var langt mer tilbøyelige til å prøve det nye huset enn den andre gruppa, skriver forskning.no.



Eremittkreps som hadde blitt utsatt for støt var også raskere frampå og brukte mindre tid på å undersøke det nye huset når de først var ute av det gamle, ifølge Elwood og Appel.

Forsøkene med eremittkreps kan få praktisk betydning for norsk sjømatnæring. Det kan komme nye regler for hvordan kreps avlives.

- Mens koking om bord regnes som en god metode for små krepsdyr som reker, prøves det ut ulike former for bedøvelse før avliving av de større krepsdyra. Det finnes blant annet egne bedøvelsesapparater for kommersielle produsenter av krabbe, sjøkreps og hummer basert på elektrisitet. Små utgaver av apparatet kan også brukes på skalldyrrestauranter.

Seksjonssjef Torunn Knævelsrud i Mattilsynet sier at myndighetene vil vurdere behovet for tilpasning av eksisterende forskrifter slik at de også inneholder retningslinjer for avliving av krepsdyr.

I den eksisterende loven er koking tillatt som avlivingsmetode, mens dette ikke er nevnt i den nye loven. Det betyr ikke at koking blir forbudt, men at den nye loven har mer preg av en fullmaktslov.

- Utviklingen går mot at vi får et mer bevisst forhold til at dyr kan lide, sier Knævelsrud til forskning.no.

Samtidig peker hun på at det er mye vi fortsatt ikke vet om ulike dyregruppers potensial for å føle smerte.