– Enkelte i næringa spiller ulike flåtegrupper opp mot hverandre, fremfor å dra lasset sammen

Økonomien i fiskerinæringen er god. Vi tilbyr attraktive arbeidsplasser i fiskeflåten, samtidig vet vi at det er fraflytting fra mange kystsamfunn. Ungdommer utdanner seg vekk fra kysten og foretrekker et liv i byen fremfor å bo i distriktene.

Samfunnsutviklingen går i retning av stadig færre ansatte i primærnæringer som fiske og jordbruk. I 1950 var det 350.000 sysselsatte i jordbruket og over 100.000 fiskere. Til sammen utgjorde disse to næringene da over 30 prosent av sysselsettingen i Norge. I dag er det 45.000 årsverk i jordbruket og 11.000 fiskere i Norge. Folketallet har økt fra vel tre millioner til 5,4 millioner, og primærnæringene utgjør i dag bare to til tre av sysselsettingen. Utdanningsnivået blant ungdom er høyt og de fleste ungdom vil ha jobber som passer til utdannelsen. I mange tilfeller finnes ikke disse jobbene i distriktene.

Velstandsøkningen i samfunnet har vært formidabel og det samme har den teknologiske utviklingen vært. Innen fiske har vi fått høyteknologisk fiskeletingsutstyr i form av sonarer og ekkolodd. Presis navigasjon ved hjelp av GPS og kartplottere med nøyaktige sjøkart. Slitet for fiskerne er også redusert ved å ta i bruk triplex, vinsjer, notlegger, juksamaskiner, automatisk lineegning, fiskepumper mm. Fiskerne er med på velstandsutviklingen. Det kunne ikke skjedd uten en effektivisering av næringen.

Bekvemmeligheten om bord i de fleste fartøyer er blitt veldig bra. Egne lugarer, dusj, toalett, vaskemaskin, og skikkelige oppholdsområder hvor mannskapet kan trekke seg tilbake for å slappe av, eller ha det sosialt. Og lotten er høy i de fleste fiskeriene, noe som gjør at fiskerne er lønnsvinnere. Tiden en fisker står om bord er planlagt på forhånd, slik at mannskap og deres familier vet når fiskeren kommer hjem og når han/hun skal ut. Dette er særlig viktig for ansatte om bord i havfiske og den største kystflåten, da disse driver helårlig fiske, til forskjell fra mange av de minste kystfartøyene som har en driftstid på om lag tre til fire måneder i året.

Samspillet mellom stor og liten – kyst og havfiske er nært og godt. Mange av dagens fiskere har startet sin karriere om bord i havgående fiskefartøy. Havfiskeflåten og den største kystflåten er en viktig arena for rekruttering av nye fartøyeiere i den minste kystflåten. De større kyst og havfiskefartøyene har de siste årene sysselsatt om lag 400 håpefulle lærlinger/kadetter og er dermed en viktig plattform for å lære opp fremtidens fiskere, navigatører og maskinister.

Norsk suverenitet over norske havområder – Den havgående fiskeflåten opererer over store områder og viser det norske flagget bl.a. rundt Svalbardøyene. Ofte er det kun norske fiskebåter som er Norges næringsvirksomhet i dette området. Norsk fiske og fangst er også grunnlaget for at Norge har suverenitet over Svalbard og Jan Mayen.

Uten norsk tilstedeværelse svekkes Norges posisjon i Arktis og den havgående flåten er derfor viktig for å fremme norske interesser i nord. Selv om de havgående fiskefartøyene har sitt virke langt til havs, er det verdt å nevne at de om lag 4000–5000 fiskerne som jobber om bord, fremdeles bor med sine familier langs hele kysten. Det bilde som enkelte negative krefter forsøker å tegne av at denne flåtegruppen ikke bidrar til verdiskapning og bosetning langs hele kysten er dermed feil.

Fiskere har en entreprenørånd som hele lokalsamfunn nyter godt av. Fiskere har startet med lakseoppdrett, investert i turistnæring og fiskemottak, men foretrekker ofte å investere i det som er mest kjært–nemlig fiske. Ny båt, ny kvote, eller forsøk på å skape noe ut av nye fiskerier. Både havfiskerne og kystfiskerne bor på kysten og enten fiskeren er fra Godøya eller Båtsfjord, så er arbeidet og arbeidsplasser i lokalsamfunnet like viktig.

Kysten kan ikke leve utelukkende på tradisjonelt fiske, men vil alltid være avhengig av det. Det som er viktig for kysten er at fiskerinæringen kan levere attraktive, lønnsomme og trygge arbeidsplasser også i fremtiden. Skal vi lykkes med det må fiskerinæringa få stabile og trygge rammebetingelser, samtidig som næringen tar innover seg nye utfordringer. Det er en stor styrke for fiskerinæringa dersom vi kan møte de store utfordringene som en samlet næring. Her er noen av utfordringene:

• Bærekraftig forvaltning av fiskeriene
• Arealkamp–vindkraft, mineralvirksomhet, havbasert oppdrett, olje- og gass, skytefelt til havs, seismikk m.m.
• Opprettholde norsk suverenitet i norske havområder
• Innføring av nye skatter og avgifter–nødvendig fornyingsevne svekkes
• Markedsadgang for norsk fisk
• Bygge opp omdømme for norsk fisk
• Kampen for infrastruktur i distriktene

Det er mange slag som skal utkjempes i nær fremtid og flere av dem på ukjente arenaer hvor det er sterke utfordrere. Det vil kreve både kløkt og ressurser å manøvrere næringa gjennom de utfordringer vi vet vil komme. At vi lykkes er viktig for hele kysten. Dessverre er det enkelte i næringa som heller benytter tiden til å spille de ulike flåtegruppene opp mot hverandre, fremfor å dra lasset sammen til det beste for fiskerne og kysten for øvrig.

Vår oppfordring blir at man heller framsnakker næringen og innbyr til dialog, fremfor til stadighet å legge opp til en konfliktfylt linje.

Avslutningsvis kan det virke som at Kystfiskarlaget har som motto «Live and let die». Fiskebåt velger heller å ha som motto «lev og la leve».