Artikkelen som presenteres i «Nature» heter «Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate» og har fokus på verneområder (MPA) og positive effekter av opprettelsen av verneområder.

De peker på at det er for lite vernede områder i dag og at verneområder vil bidra til å bevare biodiversitet, mulig økt dyreliv og økt produksjon (spesielt i områder der det forekommer høyt fiskepress), og karbonlagring.

Under karbonlagring diskuterer de negative effekter av bunntråling og hvordan sedimenter virvles opp, dermed blir organisk karbon eksponert for oksygen og kan omdannes til CO2. De har gjort forenklinger og antagelser som kan kritiseres og imøtegås, men hovedbudskapet i artikkelen er at marine verneområder vil være positivt for biodiversitet, matproduksjon og klima på global skala.

Media strekker strikken langt og fokuserer på de svært usikre negative effektene av bunntråling og The Guardian kommer opp med tallene på CO2 utslippet. Hvor disse tallene kommer fra, har vi ikke klart å finne. De henviser til Nature, men tallene står ikke i artikkelen. Det er mulig estimatene ligger tilgjengelig på et annet sted, men de er lite relevante for norsk trålfiske i den form de presenteres.

Uansett er sammenligningen med CO2-utslipp fra flyfart sterkt misvisende, ja direkte feil. Hovedutvekslingen av CO2 går fra luft til vann. Utslipp til luft har derfor en mye større klimaeffekt enn utslipp i vann.

Det er også mange flere årsaker til at det bildet som tegnes blir feil for norsk trålfiske, blant annet:

  • Bunntråling foregår i stor grad i områder der det er lite sedimenter som binder CO2, som på grus og sandbunn.
  • Fisket skjer i regelen på store dyp i norske farvann.
  • I den grad det skjer er det sedimenter/CO2 som forblir på havets bunn/på dypt vann.
  • Tråling har funnet sted i mange tiår og fiske skjer i de samme områdene.
  • Arealet det er norsk trålaktivitet på er mye mindre enn det som legges til grunn.

Store havområder er allerede vernet i norsk økonomisk sone. Norges fiskeflåte/Fiskebåt tok utvidet ansvar og inngikk for få år siden en avtale om å verne områder der det tidligere ikke hadde vært trålaktivitet (Greenpeaceavtalen). All aktivitet på havbunnen, det være seg aktivitet i forbindelse med fiske, petroleumsaktivitet og vindmølleutbygginger vil imidlertid føre til forflytning av sedimenter,men i svært varierende grad.

Artikkelen er også omtalt i en «Nature Editorial» sammen med en artikkel om blå økonomi. Her blir det gitt et mer balansert bilde og Norge blir nevnt i et helt annet perspektiv enn bunntråling:

«At present, most of the ocean economy isn’t exactly blue. A study of the 100 largest companies in the ocean economy (which together account for 60% of around US$2 trillion in annual revenue) showed that the majority profit from oil and gas. Even Norway, which co-chaired the high-level panel, recently announced 61 new offshore oil and gas licences, as well as its intention to grant sea-bed mining licences as early as 2023. Such moves are disappointing. Green groups and researchers must continue to put pressure on countries to live up to their promises.»

Enkelte norske media har imidlertid valgt å fokusere på de høyst usikre CO2 effektene av bunntråling på verdsbasis, og slik at det gjerne assosieres med norsk bunntråling. At artikkelen er lite relevant for norsk bunntråling er tydeligvis av liten interesse.

Vi våger den påstanden at havstrømmene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet hvirvler opp og forflytter ufattelig mange ganger mer bunnsedimenter enn fiskeflåten i norsk økonomisk sone. Det meste forblir likefullt lagret på havbunnen eller i havet. Alle kan trygt spise sunn norskfanget trålfisk og vite at den er høstet med lite miljøavtrykk. Norge er på topp i bærekraftig forvaltning av havet og fiskebestandene i våre farvann. Norsk fisk er en viktig og miljøvennlig proteinkilde for mange av verdens befolkning.