Det er naturligvis ingen fare for polsk riksdag dersom Stortinget går inn for rimelige og rettferdige løsninger om kvotefordeling.
Andre prioriteringer av fordeling og disponering av norske fiskeressurser enn det som så langt har vært tilfelle, kan komme på dagsorden. Næringen er tjent med stabilitet og forutsigbarhet for driftsgrunnlag, både før og etter 2025. Som Nord tidligere har påpekt så gjelder dette alle flåtegrupper.
Diskusjoner om ressursfordeling går løpende. Beslutninger som bidrar til å flytte ressurser mellom flåtegrupper, er alminnelig. Det er like alminnelig at det er uenighet om disponeringer som bidrar til å endre adgangen til fiskeressursene. Etter Riksrevisjonen og Kontroll- og konstitusjonskomiteens evaluering av fiskeriforvaltningen, forventer folk åpenhet for å forstå hva som skjer.
Det forventes større politisk innflytelse for å sikre at endringer støtter opp om fiskeripolitiske mål. Dette kan bidra til en ny type diskusjon og konklusjon. De som ikke ser seg tjent med dette, kommer heller med negative karakteristikker og annonserer en mulig polsk riksdag. Det kan også tolkes som uro for at ressurser ikke skal flyte i den retningen som har vært sedvanlig, men vil ende i en mer helhetlig og åpen debatt om hvordan norsk fisk bør disponeres ut fra gjeldende politiske målsettinger.
Det var tilsynelatendeingen fare for polsk riksdag da det ble lagt frem forslag om å endre kvotefleksbestemmelsene, i disfavør kystfiskerne.
Havfiskeflåten har ønsket seg forutsigbarhet og i praksis forskuddsvis refordeling av deler av ressursgrunnlaget. Dette kan potensielt endre ressursfordelingen mellom grupper med flere tusen tonn ved årets start. Landsstyret i Norges Fiskarlag støttet i sin tid forslaget, og demonstrerte da stor fleksibilitet i favør av Fiskebåt sine medlemmer, på tross av ressursfordelingsvedtakene det til stadighet vises til. Forslaget har stoppet hos myndighetene.
Kvotebytte som alternativt til refordeling eller forskuddsvis refordeling har vært fremmet på vegne av kystfiskerne. Hensikten er å sikre driftsgrunnlag i alle grupper. Den forutsigbarhet det er bedt om på vegne av kystfiskerne, har ikke fått gjennomslag.
Da det ble besluttet å gi deler av kystflåten, den såkalte seinotflåten, permanent utvidet adgang til seifisket etterspurte Fiskarlaget Nord motytelser til den øvrige kystflåten. Andre enn seinotflåten fikk tilsvarende permanent begrenset sin adgang til seien. Forespørselen ble avvist. Igjen ble det utvist fleksibilitet i forhold til ressursfordelingsvedtakene.
Konkurranseforhold på kystnære fiskefelt har direkte sammenheng med de respektive flåtegruppers mulighet til å nå sitt driftsgrunnlag. Når i praksis havgående fiskefartøy inntar kystnære fiskefelt, havner tradisjonelle kystfiskere i en urimelig konkurransesituasjon.
Fra dem som ser seg tjent med dette, reises spørsmålet om hvorvidt utfordringene som påberopes av tradisjonelle kystfiskere, er reelle. Da er det heller ikke mulig å diskutere løsninger. Forskningen er koblet på gjennom prosjektet «Drivere for og effekter av kapasitetsutviklingen i fiskeflåten». Det håper vi vil gi grunnlag for en konstruktiv debatt. Imens vi venter får fisket gå sin gang, de største og de minste, side om side, i «fjæresteinene».
Stortinget har besluttet å gå bort fra dynamiske kvotestiger og over til fast kvotefordeling. Når trålstigen skulle låses på gunstige 32 prosent til trål, var det en stund tilløp til polsk riksdag. Helt til regjeringen gikk bort fra å gjøre kvotetrekk til åpen gruppe slik at alle ble belastet likt (fra toppen). Nå er premisset i kvotemeldinga som var til gunst for kystflåten i forbindelse med overgangen til fast kvotefordeling frafalt. Det har stått en viktig ressursfordelingsdebatt og som sedvanlig har de største fiskebåtrederne større grunn enn andre til å være tilfreds.
Parallelt med antydninger om polsk riksdag er det gjort til tema om havfiskeflåten har et utvidet eierskap til 3.landskvoter. Igjen står ressursfordelingsdebatten og denne blir viktig. Vi får sette vår lit til demokratiske, åpne og kunnskapsbaserte prosesser.
Fiskarlaget Nord har bidratt til ressurskompromissene i Norges Fiskarlag. Samtidig konstateres det at det løpende er nødvendig å protestere på praksis og tilrettelegging som undergraver enigheten. Stabilitet og forutsigbarhet for alle flåtegrupper er ingen selvfølge.
