Maråk tok opp hansken og forklarte seg slik:

– Vi har fått forsikringer om at rammevilkårene med stabilitet i ressursfordelingen skal ligge fast fram til 2025 før en ny vurdering. Hvis vi reiser spørsmål om fordeling mellom flåtegrupper, får vi en «polsk riksdag» i næringen. Vi vil bli satt år tilbake med tanke på den positive utviklingen som har vært, sa Maråk, som synes det går godt i hele flåtenæringen:

– Det går bra for alle i fiskerinæringen på flåteleddet, både i kyst og hav. Et resultat av målrettet politikk i et samarbeid mellom næring og myndigheter hvor lønnsomhet i næringen er målet vi har jobbet mot, sa Maråk.

Eventyrlig vekst lenge

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen åpnet Ombordfryst med å konstaterte at fiskeri har greid seg bedre enn andre sektorer gjennom koronakrisen.

– Grunnlaget for den eventyrlige vesten over tid i næringen, er kommet gjennom at næringen har vært i front på i satsinga på teknologi, forskning, innovasjon og bærekraftig forvaltning. Det har lagt grunnlag for en eventyrlig vekst gjennom flere tiår, sa Ingebrigtsen.

Om handelsavtalen med UK sa ministeren at brexit vil gjøre fiskeeksporten til UK mer komplisert enn det vi har vært vant til.

Torskefiske verd syv milliarder

Bransjeanalytiker for sjømat i Nordea, Finn-Arne Egeness, konstaterte at lønnsomheten i fartøygruppene torsketrål og autroline har vokst over mange år, særlig på grunn av torskefisket.

– Torskefisket er verd syv milliarder, en fordobling på ti år. Klippfisk, fish and chips og økt fryst råstoff i europeisk fiskehandel er årsaken til oppgangen for hvitfisk. Tinte torsk er å finne i nesten hvert supermarked i Europa, sa Egeness.

Han konstaterte at en kraftig svekkelse av krona og lavere oljepriser ga et bedre resultat i koronaåret enn året før.

– Vi tror prisene skal tilbake til et normalt nivå i løpet av neste år. Til nå har prisen falt med 30 prosent i Råfisklaget. Havfiskeflåten vil klare seg bedre enn kystflåten fordi de kan fiske en større andelen av kvoten til høsten når koronaen er på retur.

– Kystflåten får i tillegg MSC -problematikk i høst som havfiskeflåten slipper, sa Egeness som ser for en seg torskeverdi på seks-syv milliarder i år.

Økning i hvitfisk fra Norge

Analytiker Eivind Brækkan Hestvik i Norges sjømatråd slo fast at Norge er godt posisjonert i den globale tilførselen av hvitfisk.

– Norsk andel av atlantisk torsk er 32 prosent, 58 prosent på sei og 30 prosent på sei, alt i en økt prosentandel i år sammenlignet med i fjor.

– Økte kvoter på torsk, sei og hyse kan påvirke fangstvolum på andre arter som ikke er kvoteregulert som lange og brosme, sa Brækkan Hestvik.

Han minnet om alaska pollock sin gode posisjon i det globale hvitfiskmarkedet i konkurranse med torsk og særlig sei hvor Russland og USA står for 90 prosent av tilførselen. Alaksa pollock har økt med 133.000 tonn i år, mens torsk har økt med 125.000 tonn.

– Det blir mer til markedet og en større andel hvitfisk til Norge. Vi er spent på hvordan utviklingen blir med økte kvoter, sa analytikeren.

Russland og UAS har 90 prosent av det globale markedet og er et godt alternativ til annen hvitfisk, særlig sei.