Vi må ha en dialog om hvordan dette gjennomføres for å ikke kaste fisken ut med badevannet. Det er all grunn til å advare mot å dra denne galoppen for vidt. Sp og Ap klager, men en regjering med dem i spissen og SV på lag, betyr en høyere regning.

Tom Christer Nilsen, Høyres fiskeripolitiske talsperson Foto: Nils Torsvik

Bakgrunnen for forslagene er prinsipper med bred tilslutning. Det første er at næringen betaler for sin egne kontrolltiltak. Kontrollavgiften er begrunnet i dette. Det er det same prinsippet som gjør at man må betale for justervesenets kontroller, sin egen EØS-kontroll av bilen, eller klassingen av skipet.

Det er lite logikk i å be andre betale for det. Det klages ganske ofte på juks. Ja, ikke ens eget juks, altså, det er alltid «de andre». Dette kommer både offentlig og utenfor offentligheten, men pekes også på i offisielle rapporter. Dersom en ikke kommer dette til livs, er det de som jukser som vinner på kort sikt, og alle taper.

Det andre er at dersom en får spesielle rettigheter, så skal en også gi noe tilbake. I mange tilfeller gjøres det i stort monn gjennom lokal aktivitet, men fiskalavgiften er begrunnet i en slik tanke, ettersom de marine ressursene tilhører hele folket.

Forurenser betaler er det siste prinsippet. Det kan føles fortvilende når en ikke har noe alternativ. Slik føles det nok også for en lastebileier som ikke har noe annet reelt alternativ enn diesel, men må betale avgift. Co₂ avgift er ikke bare omstillingsavgift, men også en måte å sørge for at den som slipper ut klimagasser betaler for det, og at det reflekteres i prisen.

Nå har det skjedd mye med utslippene fra fiskeflåten. Remøys nye tråler sparer utslipp både gjennom bedre motorteknologi, el-vinsjer med lading og større fangsteffektivitet. Ikke alle kan gjøre det samme, men der er en rivende utvikling, som kan gi muligheter for reduserte utslipp og redusert avgift. Kanskje kan hydrogen og ammoniakk etterhvert bli løsning. Da må en kanskje se på lengdegrensene for de minste fartøyene. Hellige metergrenser må kanskje bli mer fleksible om en installerer lavutslippsteknologi.

Hittil har egentlig fiskeflåten sluppet å betale for sine utslipp. Det vil ikke fortsette. Det kan bli vanskelig. Båter kan og vil dra andre steder og fylle, slik lastebiler og fly kan. Omstillingsmulighetene er begrenset.

Men landene rundt oss vil også endre sin prising av Co₂. EU har et stort arbeid på gang både på «new green deal» og den såkalte taksonomien. Det krever ingen doktorgrad for å skjønne at importerte varer også etter hvert vil bli møtt med Co₂-avgifter som hindrer karbonlekkasje.

Men summen av disse avgiftene er utfordrende. Derfor trengs der en dialog om hvordan de gjennomføres, slik at skadevirkningene blir minst mulig. Hvordan skal vi ivareta den delen av flåten som ikke har lønnsomhet til å klare en slik kostnadsøkning? Hvordan dette skal en minimere skadevirkninger? Ingen fartøy skal måtte gå i bøyen på grunn av dette.

Men blir summen lavere om en velger en annen regjering? En kan tro det om man hører på Sps siste teamsmøter. Men det er ikke håp i det hengende snøret. Ingen må tro at en regjering av Sp og Ap med Sv eller sågar MDG som haleheng vil foreslå en Co₂ avgift som er lavere enn det en blå regjering gjør.

Kontrollavgiften og fiskalavgiften pirker de litt i nå, men ganske halvhjertet, og bare vent – ved første budsjett vil også den være deres. Men de har flere regninger på gang.

Alle de tre rødgrønne enige om en ting; formuesskatten skal opp. Det å eie noe skal bli dyrere, og norske bedriftseiere – som for eksempel fiskere – skal skattes hardere, uavhengig av inntekt. Skattesatsen for inntekt skal også opp – det varierer litt, men i de fleste budsjetter økes den generelle skattesatsen

I tillegg til dette vil både SV og SP forby dagens praksis for kjøp og salg av fiskefartøy og retildeling av kvoter. Sikkerhet for de lån som flåten har tatt opp i dag forsvinner, og generasjonsskifter kan en glemme. Konsekvensen blir høyere lånekostnader. Det kan bli mye lys i husan av dette, siden det stort sett blir landligge om dette gjennomføres.

Vi trenger politikere som viser magemål når det gjelder skatter og avgifter. Forurenser skal betale, kontroll skal næringen finansiere selv, men vi må ha en dialog om hvordan dette skal gjøres, slik at det innføres på en måte som gagner, ikke skader næringen.