Derfor gjør det meg så uendelig trist å lese, høre og observere all den uriktige hetsen som spres om næringa og kollegaene mine for tida.
Jeg har derfor lyst til å komme med noen enkle oppklaringer som jeg ser at både nettroll, hvermannsen så vel som sentrale fiskerimedier synes å ha misset:
Minstelønna i Fiskeindustrien er kr 189,30 pr. time. Det tilsvarer en årslønn på ca. kr 370.000,- før tillegg og overtid.
Denne lønna er allmenngjort. Det vil si at det er ulovlig å betale ansatte mindre enn dette, og det gjelder uavhengig av hvor den ansatte er født, hvilket språk han/hun snakker, eller hvor de bor.
Minstelønna i norsk fiskerinæring ligger faktisk langt over flere andre yrkesgrupper i Norge. Til eksempel 30.000 over hotell & restaurant, 63.000 over KS (kommunesektoren), og nesten 80.000 over landbruk, for å nevne noen. Minstelønnen i fiskeindustrien er også helt på høyde med annen norsk industri.
De aller fleste i fiskerinæringa tjener dog langt mer enn minstelønn. Dette fordi de får skifttillegg, fagbrevtillegg, ansiennitetstillegg, ansvarstillegg og/eller overtidsbetalt. En årslønn på 500.000 er ikke uvanlig.
Å påstå at (lovlig lønnet) arbeid i fiskerinæringen er uforskammet lavt lønnet, mener jeg derfor er riv ruskende feil, og fake news vi alle må slutte å spre.
Norsk fiskerinæring er ikke skyld i spredning av koronasmitte. Per dags dato er det ingen tilfeller av smitteutbrudd som kommer fra utenlandske sesongarbeidere i fiskeindustrien. Å påstå dette, er å gjøre urett overfor våre mange kollegaer som har fulgt en rekke smitteverntiltak for å få komme til Norge og hjelpe oss å bearbeide havets gull. Arbeidstilsynet uttaler også følgende etter 68 smitteverntilsyn i nettopp fiskerinæringa i vinter:
«Hovedinntrykket er at fiskeindustrien var godt forberedt på å ta mot de mange tusen gjestearbeiderne som har kommet for å jobbe under vinterfisket, og at virksomhetene er opptatt av å følge smittevernreglene.»
At mange er redd for importsmitte har jeg full forståelse for. At en bedrift som har 5–10 fast ansatte ikke ser seg i stand til å drive opplæring av 50–60 «skårunger» (førstegangsarbeidere) midt i den mest hektiske sesongen, har jeg også stor forståelse for. Lofotfisket varer som kjent bare 3 måneder, og mange av «utlendingene» som nå savnes på kaia er i virkeligheten kollegaer som har vært der hvert eneste år. I så måte bør det være forståelig at panikken tar mange når regjeringen stenger grensene midt i skreiinnsiget slik at de blir stående uten sin vante stab.
Så la oss diskutere løsninger med respekt for våre kollegaer som nå står arbeidsledige med arbeidskontrakt i hånd ved stengte grenser, som tross alt kanskje er de som egentlig sliter mest som følge av nedstengingen.
En av årsakene til at det er så givende å arbeide i fiskerinæringen, er at vi er en kulturell smeltedigel. Her finner man ofte arbeidere fra mange land og kulturer. Gode kollegaer som sammen med sine norske likesinnede jobber med stor innsats og stolthet.
Les også
Det er lenge siden de første sesongarbeiderne begynte å komme fra utlandet. På 70-tallet kom de fra Finland. Så kom svenskene. Nå kommer de fra land lenger sør. Hvorfor?
En av våre bedrifter kjørte rekrutteringskampanje før jul for å få norsk arbeidskraft til sesongen. Det var heller laber respons. En annen var i kontakt med NAV. De kunne fortelle at det blant 200 arbeidsledige kun var én som var interessert. Hvorfor takker de nei, når (som bevist overfor) lønna faktisk er helt ok?
Jo, tre årsaker: det harde fysiske arbeidet, den uforutsigbare arbeidstida (fisken kommer når den kommer, og må prosesseres mens den er fersk), og ikke minst: den korte sesongen.
Det er bare å innse. Tre måneders knallhardt sesongarbeid står ikke på topp10-lista til norsk ungdom over drømmejobber. Vi som jobber i næringa har en viktig jobb i å fortelle hvor bra det egentlig er å jobbe her. Men å tro at nordmenn kommer til å stå i kø for disse jobbene etter pandemien er utopi. Det gjelder dessverre også mange andre fysisk tunge jobber i Norge.
Siste, men ikke minst. Ja, det finnes idioter i denne næringa, som i alle andre næringer. Folk som sniker, snyter, snylter og bedrar. Disse ødelegger for alle som prøver å drive skikkelig. Derfor er vi mange som er utelukkende positiv til flere og bedre kontroller slik at de som ikke følger norsk lov og utviser normal etisk oppførsel hindres i å drive videre.
Men nei, dette gjelder ikke «alle» i næringa. Jeg tør påstå at de fleste som driver i fiskerinæringa gjør det fordi de er stolte av yrket sitt, glad i kollegaene sine, og opptatt av å bevare sårt tiltrengte arbeidsplasser langs kysten!
Jeg er i hvert fall inderlig stolt av å arbeide i fiskerinæringa. Og jeg er ikke minst skikkelig stolt av alle kollegaene mine her, uavhengig av hvor de kommer fra. De gjør en samfunnskritisk jobb som sikrer sjømat på bordet og skattepenger i kassa. De sørger for at det er gress på lokale fotballbaner, barn i barnehagene, folk på kafeene og ikke minst: de gjør det godt å bo der som ingen skulle tro.
