Det sies det er skapt usikkerhet rundt ressursfordelingen i fiskeriene på grunn av at trålstigen settes til en fast sats. Denne usikkerheten utgjør, sammen med alle andre endringer i kvotemeldingen, en netto endring som gir 4.000 tonn mer fiskekvote til kystgruppen, eller ca. 1 prosent av totalkvoten.

Dette kalles stor usikkerhet av dem som vil forandre «betydelig mer», men ikke vil si hvor mye. Det ene er sikkert. Det andre er usikkert.

Det sies det er skapt usikkerhet om tilbakefallet av strukturkvotene. Denne usikkerheten har vært der siden strukturkvoteordningen ble opprettet, fordi det aldri er blitt avklart hvordan tilbakefallet skal skje. Nå er hovedprinsippet slått fast. Detaljene står fortsatt igjen, for å sørge for minst mulig usikkerhet for næringen, vil dette bli grundig vurdert.

Dette kalles usikkerhet av dem som ikke vil si hvordan tilbakefallet skal skje, men som antyder at en skal flytte fartøy til nye lengdegrupper, og at kvoten skal falle tilbake til en annen lengdegruppe, eller at en ikke skal flytte fartøyene i det hele tatt, men fordele tilbakefallet slik at noen kommer bedre ut, men er ikke helt sikker på hvordan og hvem som skal komme bedre ut. Forvirret?

Det første er sikkert. Det andre er usikkert.

Det sies det er skapt usikkerhet om den midlertidige ordningen med samfiske, fordi en har vedtatt når ordningen skal avvikles, og en overgangsordning for den, i tråd med riksrevisjonens kritikk.

Dette sies av dem som ikke vil si om og når eller hvordan ordningen skal fortsette eller avsluttes, bare at den skal fortsette til man «har et alternativ». Her velger en å se vekk fra riksrevisjonens kritikk. Det første er sikkerhet. Det andre er usikkerhet.

Det sies det er skapt usikkerhet. Det sies av dem som vil fjerne muligheten til å kjøpe og selge fartøy med fisketillatelse, og dermed ødelegge hele verdigrunnlaget for fiskerne, og deres sikkerhet overfor banker og kreditorer. Det er usikkerhet.

Det sies at det er skapt usikkerhet. Det sies av dem som vil fjerne muligheten til å levere fartøy og tillatelser videre til neste generasjon, og gjøre tildelingen av kvoten til et tilfeldig lotteri. Det er usikkerhet.

Det sies at det er skapt usikkerhet. Det sies av dem som vilkårlig vil ta kvotegrunnlaget fra store flåtegrupper, uten at det er konstatert noe brudd på regelverk. Det er usikkerhet.

Det sies at det er skapt usikkerhet. Det sies av dem som vil innføre en ny lengdegruppe, men ikke vil si hva slags kvotegrunnlag denne gruppen skal ha. Det er usikkerhet.

Noen vil hevde at en burde funnet et bredt politisk kompromiss. Det sto ikke på oss – men som en ser; for å finne kompromisset, måtte en skapt større usikkerhet for næringen. Vi skjønner at mange er usikre. Den største usikkerheten ligger nok i om vi får et regjeringsskifte, som vil gjennomføre store endringer i ressursfordeling og system. Nå gjelder det å jobbe sammen for å redusere, ikke øke den usikkerhet som er der.

Da er det ikke bra for debatten og for fiskerne at det stadig serveres usannheter fra Stortingets talerstol. Rødts parlamentariske leder gjentar gang på gang usannheter om lovbrudd og om at et 20-talls familier kontrollerer halvparten av kvotene. Det blir ikke mer sant fordi man sier det fra Stortingets talerstol. Det skaper usikkerhet.