– Økt digital kontroll riktig vei å gå

Og det undergraver ikke minst en bærekraftig forvaltning av de verdifulle fiskebestandene våre.

Fiskeribladet skriver på lederplass 5. februar at «det må løftes i flokk, og kun gjennom bedre kontroller av både flåteleddet og industrien, vil det skje endring. Nettopp derfor er økt digital kontroll riktig vei å gå». Det var som om jeg skulle ha skrevet det selv.

Skepsis i fiskarlagene

Når nye tiltak legges frem, blir det som regel debatt. Det er bra. Og det er sunt. Fiskarlaget og Kystfiskarlaget mener begge at vi begynner i feil ende, at vi heller må begynne på land, for det er der de virkelige store utfordringene ligger.

Selvsagt skal det kontrolleres på land. Nye, ikke-manipulerbare vektsystemer skal utvikles, for eksempel i kombinasjon med fjernstyrte kamera på kaiene.

Men vi må også ha bedre dokumentasjon på hvem som fisker, hvor de fisker, hva de fisker og hvor mye de fisker. Første skritt på veien er derfor å innføre sporing og rapporteringskrav for alle fiskefartøy. Den teknologien er tilgjengelig nå, og kravene rulles ut for kystflåten i løpet av 2022 og 2023.

Neste hjørnestein er landkontroll

Den neste hjørnesteinen i den nye digitale ressurskontrollen er å få på plass nye krav til veiesystemene ved fiskemottakene. I dag er det ingen krav til å dokumentere veieresultatet som skrives inn på landings- eller sluttseddel.

Fiskeridirektoratet jobbet sammen med teknisk ekspertise i Justervesenet med forslag til nye regler for veiesystemer i hele fjor, og det vil komme et konkret forslag på høring i løpet av våren.

Det langsiktige målet er at rapporteringen ikke skal baseres på manuell inntasting, men registreres og rapporteres automatisk ved hjelp av ny teknologi.

Vil tjene kystsamfunnene

Og til de som påstår at den nye ressurskontrollen egentlig er et forsøk fra myndighetene på å «ta knekken» på sjarkfiskeren og den minste flåten, og at fiskere henges ut fordi Økokrim styrker sin innsats på dette området vil jeg si:

De nye tiltakene vil tjene kystsamfunnene, og ikke minst den minste flåten. Med VMS-sporing, kan man kontrollere at fangsten faktisk fiskes av det fartøyet som har en fiskerettighet. Dette vet vi dessverre det jukses med i dag, og det rammer særlig de som fisker i åpen gruppe. Investeringene som må gjøres er overkommelige og nødvendige, akkurat som et godkjent kassaapparat og betalingsterminal er det for dem som driver en liten kafé.

Ikke fysisk mulig

Vi skal fortsatt ha fysisk kontroll, ja, men vi kan ikke ha kontrollører på hver eneste kai oppover langs kysten. Og det er heller ikke mulig å fysisk kontrollere 240.000 årlige landinger av fisk. Derfor må vi foreta ressurskontrollen på en smartere måte. Vi må ta i bruk ny teknologi og digitale verktøy. Det vil på sikt gjøre ressurskontrollen enklere for alle parter.

Jeg oppfatter at ønsket og viljen til å styrke innsatsen på dette området er stor. Det er bra. Det gjør arbeidet med å sette i verk de ulike tiltakene mye enklere. Bedre fiskerikontroll vil ikke minst styrke næringens omdømme, og muligheten for å opprettholde MSC-merking (miljømerking av norsk fisk).

En mer aktiv rolle

Så er jeg svært tilfreds med at Økokrim inntar en mer aktiv rolle på dette feltet. De ser at flere utenlandske nettverk har begynt å fatte interesse for norske fiskeriressurser og starter nå en mer kraftfull innsats, blant annet gjennom denne tipsløsning på nett, der publikum kan kontakte politiet direkte ved mistanke om juks.

I tillegg til å styrke innsatsen på hjemmebane, fortsetter vi det internasjonale arbeidet på dette området. Gjennom Blue Justice-initiativet setter vi kampen mot fiskerikriminalitet på den globale dagsorden og bistår utviklingsland i deres arbeid. Gjennom BarentsWatch utvikles Blue Justice Community, en sikker kommunikasjonskanal for deling av informasjon mellom land i fiskekrimsaker. Vi vil også styrke analyseenheten i Vardø og opprette et internasjonalt kompetansesenter for fartøysporing.

Norge er en stor og stolt fiskerinasjon. Jeg vil at vi skal være en pådriver og et forbilde for andre fiskerinasjoner. Da må også vi ta bedre vare på de verdifulle ressursene i havet. Gjør vi ikke det, vil det få fatale konsekvenser for oss som lever her i dag og ikke minst for generasjonen etter oss.