Fiskarlaget Nord ønsker å føye seg inn i rekken av dem som ønsker 2021 velkommen. Som så mange andre i fiskerinæringen er vi i Nord spente på hvordan kombinasjon av store kvoter og pandemi vil utspille seg. Nord vil stå sammen med sine medlemmer og den øvrige næringen i møte med det som måtte komme.

Kvotemeldingen skal følges opp og iverksettes. Den spesielle tiden vi opplever på grunn av covid-19 må ikke bidra til at vi tar fokus vekk fra beslutningene som får betydning for kystsamfunn og fiskere i mye lengre perspektiv en dagens akutte situasjon. Vi må være våkne i 2021.

I 2020 konkluderte Riksrevisjon med at etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret og karakteriserte dette som alvorlig. Det er pekt på fiskeriavhengige kommuner med redusert fiskeriaktivitet og endringer i den minste kystflåten med negative konsekvenser for kystsamfunn.

Videre karakteriserte Riksrevisjon det som sterkt kritikkverdig at forslag til endring i kvotesystemet ikke har vært tilstrekkelig utredet av departementet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har stilt seg bak Riksrevisjonens konklusjoner og rådet Stortinget om å be regjeringen komme med forslag til oppfølging av funnene som er gjort. Anbefalingen er altså at Stortinget kommer tydeligere på banen. Dette er logisk når Stortinget er uenige i retningen utviklingen har tatt. Stortinget vil tilsynelatende ha styringen.

Nord har ikke til hensikt å starte 2021 med en større diskusjon om hva som er nødvendig effektivisering i flåteleddet for å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet. Et bilde på den utviklingen Riksrevisjon peker på er likevel at vi inn i 2021 diskuterer samfiske eller ikke for den minste kystflåten, mens det fortsatt er uklart hvorfor kvotetakene sist ble hevet i andre enden. Enkelte interesser har hatt større adgang til våre beslutningstagere enn andre. Det er et åpent spørsmål om det fortsatt vil være slik.

Gjennom kvotemeldingen og behandlingen av denne har Stortinget tatt større grep om utviklingen av fiskeflåten og fiskerinæringen. For næringsorganisasjonene kan dette være både positivt og frustrerende. På den ene siden kan det gi begrenset handlingsrom når landets øverste organ retter oppmerksomheten mot fiskeriene og peker ut ny retning for framtiden. På den andre siden må slik direkte involvering forventes å forplikte, med den stabilitet og forutsigbarhet det kan gi for aktører som i dag må forholde seg til betydelig usikkerhet om rammevilkårene.

Noe overraskende viste avslutningen på 2020 at et tydeligere storting ikke nødvendigvis er tilstrekkelig dersom det skal legges føringer på kvotepolitikken. Noe som er foruroligende når betydelige andeler av de norske fiskeressursene skal bli gjenstand for omdisponering i forbindelse med fordeling av strukturgevinst.

Premissene i kvotemeldingen Stortinget hadde vedtatt var at åpen gruppe skulle trekkes fra toppen, som må sees i sammenheng med at trålstigen var foreslått låst på gunstige 32 prosent til trål, som før måtte tåle variasjon mellom 28–33 prosent av torskekvotene.

Næringskomiteens flertall uttalte, i diskusjoner om hvitfisksektoren, at et sentralt spørsmål er hensynet til balansen mellom havgående fartøy som kan levere hele året, og kystnære fartøy som er mer utsatt for sesongsvingninger. Komiteens flertall uttalte at dette oppnås delvis ved en avvikling av trålstigen og ved kvotefordeling at åpen gruppe ikke tas som en andel utelukkende av kystgruppene, men at den tas ut før fordeling mellom trål og konvensjonelle grupper.

På tross av tydelige føringer fra næringskomiteen og Stortinget skulle vi altså oppleve at særinteresser fikk forrang. Vi står tilbake med låsing av trålstigen på 32 prosent til trål mens trålrederne har fått rett i at de bør skjermes for bidrag til åpen gruppe. I leserinnlegg den 1. desember 2020 pekte Nord på at dette kunne bli utfallet. Det er en dårlig avtale for kystfiskeren og tyder på at statsråden er lydhør for særinteresser i fiskerinæringa på bekostning av Stortinget.

Det viktigste spørsmålet å få avklart inn i 2021, med tanke på veien videre for norsk fiskerinæring, er hvem som bestemmer?

Ut av 2020 gikk vi først og fremst med kunnskap om hvem som ikke gjør det.