Det opplyser fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) i Stortinget fredag. Det var NTB som først meldte om saken.
Ingen åpning
– Dersom vi ikke har avtaler per 1. januar, vil vi ikke åpne Norges økonomiske sone for fiske med fartøy fra EU og Storbritannia, sa fiskeri- og sjømatministeren.
– Vi kan heller ikke forvente at norske fartøyer vil få adgang til deres soner, før det foreligger avtaler, konstaterte statsråden.
Ministeren oppfordrer EU og Storbritannia om å komme til forhandlingsbordet.
I Stortinget orienterte Ingebrigtsen også om bakteppet for budskapet. Han viste til at forhandlingene med EU og Storbritannia om brexit og fiskeriavtaler for 2021 er sterkt forsinket. Dette innebærer at det ikke er gitt at forhandlingene er ferdige før årsskiftet, mener han.
Håndterbart
Administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt, interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for den norske havgåande flåten, sier til Fiskeribladet at det er håndterbart at norske fiskere ikke får tilgang til britisk sone og EU-sonen på nyåret. Det kan imidlertid gå utover et linefiske etter lange og brosme og et seigarnfiske i januar og februar .
- I så fall forutsetter vi at dette blir kompensert mot fisk vi bytter fra oss i norsk sone til disse båtene, sier han.
Det har også vært noen henvendelser om fiske av makrell på nyåret, men Maråk sier de har bedt disse om å innrette seg etter den muligheten at det ikke blir oppnådd noen enighet.
Han tror også at det uansett vil være for sent å få på plass avtaler med EU og britene for fiske i de første månedene av neste år.
- Det er derfor viktig at vi får til overgangsordninger, eller midlertidige ordninger, for et fiske i hverandres soner fra nyttår. Slik det er nå er det vanskelig å planlegge noe for noen, sier han.
40 års samarbeid
Norge har i over 40 år hatt et fiskerisamarbeid med EU. Samarbeidet innebærer blant annet at norske fiskere har kunnet fiske i EUs farvann, og omvendt. Ingebrigtsen sa i Stortinget at Norge også har tatt kontakt med EU for å få reforhandlet fiskeriavtalen som ble inngått mellom partene i 1980.
På spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) om statsråden tror at det vil bli vanskeligere å forhandle om fiskeriavtaler med to parter, EU og Storbritannia, der det til nå har vært en part, svarte Ingebrigtsen at:
– Dess flere parter, dess mer komplisert, vil jeg anta. Men med et godt fundament i avtalen med britene, og med en enighet om en reforhandlet avtale med EU, har jeg god tro på en avtale for 2021, sa han.
Opp til EU
Ingebrigtsen mener manglende soneadgang i begynnelsen av året ikke vil skape noe særlig bry for norske fiskere.
– Vi hadde en lignende situasjon i 2014. Norske fiskere starter stort sett sitt fisk i norsk sone på nyåret. Det vil være opp til EU å komme med utspill for å komme i mål med en avtale, sa han.
Klare til forhandlinger
Årets forhandlinger om fellesbestandene i Nordsjøen har ennå ikke kommet i gang. På grunn av brexit-forhandlingene som fremdeles pågår mellom EU og Storbritannia, hvor også fiskeri er et tema, har Norge hittil ikke lykkes i å få EU med på trilaterale forhandlinger med Norge og Storbritannia. Det skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding fredag ettermiddag.
– Norge er klare til å starte forhandlinger, slik at vi kan bli enige om totalkvoter for våre felles bestander i Nordsjøen. Målet vårt er at fiskeriene kan fortsette som normalt, men da trenger vi en snarlig avklaring, sier Ingebrigtsen i en uttalelse.
Frem til partene blir enige om totalkvoter, legger Norge opp til å fastsette nasjonale kvoter i tråd med råd fra det internasjonale havforskningsrådet ICES.
Gjennom Skagerrak-avtalen, en bilateral avtale mellom Norge og EU, har danske, norske og svenske fartøy gjensidig adgang fra 4 nautiske mil i Skagerrak. Også denne soneadgangen vil bli rammet dersom ikke en fiskeriavtale kommer på plass med EU, Storbritannia og Norge.
