Havforskningsinstituttets modellsystem for havstrømmer dekker nemlig hele landet, og gir letemannskap viktige informasjon for utvidede søk.

– Strømningssimuleringene vi bruker er komplekse. De tar høyde for vind og tidevann, understrømmer og annet som påvirker hvor en forulykket kan ha drevet fra et gitt tidspunkt, sier Jon Albretsen til Tekfisk.

Han er forsker og oseanograf ved Havforskningsinstituttet, og politiets kontaktmann når andre metoder ikke strekker til.

Han forteller at det hele også kan kjøres i revers.

– Det er vanskelig å gjøre det til en eksakt vitenskap, men vi kan i hvert fall sannsynliggjøre hvor et objekt har drevet fra.

Ikke hverdagen for forskerne

Nå preger heldigvis ikke denne type søk forskernes hverdag. Albretsen forteller at det først og fremst er Havforskningsinstituttets kjernevirksomhets som opptar tiden. Det betyr komplekse modeller, som kan si noe om hvordan et luseutbrudd kan spre seg, eller hvordan alger beveger seg i utsatte fjorder. Her spiller både smittepress, aktivitet og miljøforhold sammen med strømningsmodellene.

– Det er kanskje litt sånn som på TV-serien CSI?

– Ja, og der hadde det vært enda bedre oppløsning, ikke sant? ler han.

Jon Albretsen er oseanograf ved Havforskningsinstituttet. Foto: Privat

Vær- og havvarslingen har grunndata

Det er Meteorologisk institutt som sitter på de virkelig store ressursene for å bruke strømningsmodellene til å oppdatere med ferske varsler. Sammen med den statlige værvarslingen er også oppdaterte havvarsler tilgjengelig hele døgnet. Når alarmen går, er det også dit Hovedredningssentralen først henvender seg og har tilgang.

De to store forskningsinstitusjonene har imidlertid et tett samarbeid og utfyller hverandre, forteller forskeren. Havforskernes styrke er en historisk kunnskapsbank på lokale forhold og data på typisk drift i trange fjorder langs hele kysten.

– Meteorologisk institutt sine operative modeller er dessverre for grove til å kunne si noe særlig om hvordan strømmen beveger seg i trange fjorder.

160 ganger 160 meter

Der har forskerne ved Havforskningsinstituttet andre modeller med bedre oppløsning.

– Tenk på det som en fast grid, der du beregner strøm i mange piksler, sier Albretsen om strømningsdataene Havforskningsinstituttet møysommelig har bygget opp.


Les også: Sjokkopplevelsen hans kan gjøre både sjarker og kajakker mer synlige på radar


Mens Meteorologisk institutt sin best oppløste varslingsmodell har 800 meter mellom beregningspunktene, opererer havforskerne også med punkter med 160 meter avstand. Simuleringen kan gjøres ut fra faktiske forhold i sanntid, og med havforskernes historiske datagrunnlag i bunn. Siden instituttet ikke har et fullt operativt varslingsopplegg, er «sanntiden» imidlertid gjerne et døgn forskjøvet.

Akilleshælen er datakraft.

– Det er snakk om tunge verktøy og dataprogrammer, og ikke gjort på minutter.

Hvor går strømmen? Det kan forskernes modeller gi viktige svar på. Foto: Anders Furuset

Ulik strømretning i dypet

Ikke bare lokale strømningsforhold, men også ulik strømretning i vannlagene gjør tolkning av drivbaneretning ekstra vanskelig.

– Strøm kan gå én vei i havoverflaten, og en annen vei lenger ned, forteller forskeren.

Det betyr at en kropp som ligger dypt i vannet kan gå motsatt vei av det man tror. Selv om forskerne hele tiden kvalitetssikrer og validerer egne data, er tilbakemeldingene etter redningsoperasjoner ofte mangelfulle og lite egnet til å ettergå modellene.

– Det er jo vanskelige saker på mange måter. Vi leser gjerne om eventuelle funn i avisene.


Les også: 12 personer druknet i august


Trenger mer regnekraft

Inntil videre stanger forskerne hodet i det teknologiske taket. Albretsen ser frem til den dagen da mer regnekraft kan gi både raskere og mer detaljerte data og strømningsmodeller i fjordene. Tunge programmer og dynamiske modeller krever mye ressurser for prosessering og tolkning, og det som «er i vinden» blir gjerne prioritert.

Det er tross alt vær- og havvarsler som er hovedgeskjeften til Meteorologisk institutt.

Enkelte søkeoppdrag omfatter personlige tragedier. Strømningsdata fra broene rundt Bergen er derfor viktige for politiet. Her er strømmodeller ut fra Askøybroen.

– Hvor er teknologien om ti år?

– Jeg er temmelig sikker på at vi da har et operativt modellsystem på fjordskala. Ikke nødvendigvis at vi bruker det samme strømningssystemet eller den samme modellen, men i hvert fall noe som gir god oppløsning lokalt.

Han håper også at både Meteorologisk institutt og Hovedredningssentralen kan dra god nytte av datagrunnlaget.

Plast- og oljeforurensning

Marin forsøpling i form av plast og olje og annen menneskeskapt avfall er et økende problem. For plastens del, vil den i alle hovedsak ligge i de øvre vannmassene. Det gjør beregninger lettere enn for tyngre objekter og for olje, der også de kjemiske egenskapene spiller inn.


Les også: Søndag var det dugnad for å bekjempe plast i havet


Mye forskning har de siste årene rettet seg mot hvordan plast oppfører seg på havet, og å finne hvor den havner. Kunnskap om kystlinjen gir også indikasjoner om hvor forsøplingen blir liggende. Strandingsområdene er hot spots for marin forsøpling, forteller forskeren.

– Det vil være fullt mulig å bruke informasjonen om strømforholdene fra våre modeller til å regne seg frem til de mest sannsynlige strandingsområdene for marint avfall. Utfordringen i den sammenheng er at vi har ikke noen presise estimater på kilder.