I april i år leverte Riksrevisjonen sin undersøkelse om kvotesystemet i kyst- og havfisket til Stortinget. Undersøkelsen hadde som mål å vurdere hvordan kvotesystemet ivaretar prinsipper for fiskeripolitikken.
Riksrevisjonen slo fast at endringene i kvotesystemet mellom 2004 og 2018 har bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten, men har også utfordret fiskeripolitiske prinsipper og ført til mindre fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn.
Differensiert flåtestruktur
Nå har altså Kontroll- og konstitusjonskomiteen levert sin innstilling om Riksrevisjonens undersøkelse til Stortinget:
– Komiteen støtter forslaget om ny ordning der hjemmelslengde erstattes med faktisk lengde, men da må det sikres at ressursene fordeles på de ulike fartøylengdegruppene på en måte som ivaretar målet om å opprettholde en variert flåtestruktur, heter det i innstillingen Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité nå har avgitt.
Riksrevisjonen viste i sin undersøkelse til at mål satt av Stortinget for fiskeripolitikken, er utfordret - blant annet ved at fiskeressursene nå er konsentrert på færre og større aktører.
– Det er alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten. Vi har blant annet fått færre og større fartøy og det er ikke lenger en like sterk kobling mellom fartøy og kvote, sa riksrevisor Per-Kristian Foss da Riksrevisjonen leverte sin undersøkelse til Stortinget.
Riksrevisjonens rapport finner du her.
Samlet komité
Solveig Horne (Frp) som har vært saksordfører for innstillingen, sier at alle partiene har samlet seg bak Riksrevisjonens kritikk. Hun viser til at komiteen i sitt vedtak ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan rapportens anbefalinger skal følges opp på en måte som ivaretar det tredelte formålet i havressursloven og sikrer en forsvarlig forvaltning av kvotesystemet som skaper tillit hos alle aktører i fiskerinæringen.
«Målsettinger om bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, samfunnsøkonomisk lønnsomhet og distriktspolitiske hensyn må vektes i utforming og forvaltning av kvotesystemet», sier komiteen som legger til at;
«Bedriftsøkonomisk lønnsomhet er en forutsetning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Men det er ikke nødvendigvis den mest bedriftsøkonomisk lønnsomme flåten som gir høyest samfunnsøkonomisk avkastning».
Ujevn fordeling
Komiteen viser til at frem til begynnelsen på 2000-tallet var lønnsomheten i fiskeflåten lav, spesielt i kystfiskeflåten. Det var for mange fiskefartøyer og for stor overkapasitet. Lukking av fisket og tiltak for å få ned antall fiskefartøy, har ført til bærekraftig høsting og generelt god lønnsomhet.
«Riksrevisjonens rapport gir imidlertid grunn til bekymring for at kvotesystemet fører til en ujevn fordeling av lønnsomheten mellom den minste og de større fartøygruppene», sier komiteen.
- Endringene i kvotesystemet i perioden 2004–2018 har bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten.
- Etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret ved at:
- Eierskapet til fartøy med kvoter er konsentrert på færre hender.
- Fartøy med kvoter eies i mindre grad av registrerte fiskere.
- Flåtestrukturen er mindre variert, og fartøyene er færre og større.
- Utenlandsk eierskap i fiskeflåten er økende, men fortsatt lavt.
- Koblingen mellom fartøy og kvote er svekket.
- Økte kvotepriser har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere.
- Endringer i den minste kystflåten har negative konsekvenser for kystsamfunn.
- Flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert fiskeriaktivitet.
- Flere av endringene i kvotesystemet er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet av departementet.
Kilde: Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket (april 2020)
Nødvendig strukturering
Komiteen mener at struktureringen av fiskeflåten har vært nødvendig for å bedre lønnsomheten og for å tilpasse seg den generelle samfunnsutviklingen med økte krav til effektivitet og lønnsomhet. Dette mener de ikke et særtrekk for fiskerinæringen, men en utvikling de fleste næringer har vært igjennom.
«Komiteen viser til at lønnsomhet er avgjørende for å opprettholde en levedyktig fiskerinæring og legge til rette for sysselsetting og bosetting i distriktene», heter det i innstillingen.
Komiteens flertall, som består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, deler Riksrevisjonens vurdering av at det er alvorlig at endringene i kvotesystemet har bidratt til å utfordre sentrale fiskeripolitiske prinsipper.
Summen av endringene i kvotesystemet har fått til dels utilsiktede, negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn, mener de.
Mer positiv til samfiske
Komiteen er mer positiv til samfiskeordningen enn Stortinget var under behandlingen av kvotemeldingen. Da vedtok Stortinget at samfiske med seg selv i torskefisket skal opphøre fra 31. desember 2025.
Nå heter det at ordningen kan gi noe bedre økonomi ved at kvotene blir fisket på mer effektive fartøy.
«Samfiskeordningen har også bidratt til økt sikkerhet gjennom at flere personer deltok samtidig under fisket. Problemet med ordningen er at den har fungert som en egen strukturordning for de minste fartøyene», heter det i innstillingen.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener nå at samfiskeordningen i torskefisket ikke bør avvikles. Disse mener imidlertid at det må innføres aktivitetskrav for dem som driver med samfiske, for bedre å ivareta det som var intensjonen med ordningen.
Eierskapsbegrensning
– De tre partiene, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet går også lenger enn de andre partiene i sin kritikk av det som angår eierskapsbegrensning i fiskeflåten. Her har Frp og regjeringspartiene gjentatt det som de var enige om i behandlingen av kvotemeldingen, sier Horne.
Spørsmålet om eierskapsbegrensning ble behandlet i forbindelse med kvotemeldingen, der flertallet mente at det ikke var behov for eierskapsbegrensninger på det nåværende tidspunkt for kystflåten, men at en ville følge utviklingen nøye fremover.
De rødgrønne partiene sier i innstillingen til kontrollkomiteen at det bør innføres eierskapsbegrensninger i kystfiskeflåten. De mener at konsentrasjon av eierskap ikke er forenlig med sentrale prinsipper i fiskerilovgivningen, da det vesentlig svekker både grupper og kystsamfunns muligheter til å delta i fiskeriene.
En samlet komité viser til at kravet i deltakerloven om aktive fiskere innebærer at industrien ikke kan kjøpe seg inn i fiskeflåten på samme måten som fiskerne kan kjøpe seg inn i fiskeindustrien.
Komplisert regelverk
Etter komiteens oppfatning er dagens regelverk svært komplisert, og det er åpenbart et behov for å gjøre forenklinger for at legitimiteten til regelverket og forvaltningen ikke skal svekkes.
«Regelverket må være forståelig og oppfattes som rettferdig for alle aktørene» heter det i innstillingen, der det også understrekes at det er viktig at alle endringer blir grundig utredet før de blir vedtatt.
En samlet komité viser til at statsråden tar kritikken til Riksrevisjonen alvorlig.
«Komiteen forventer derfor at statsråden følger opp de anbefalinger Riksrevisjonens rapport kommer med, og ber om at statsråden vil orientere Stortinget om oppfølgingen på egnet måte», heter det i innstillingen.
Les også:
- Myrseth (Ap) kan ikke godta en «hårreisende omfordeling» av kvoter
- Fiskeriminsteren hardt presset i kontrollhøringen
- Kritiserer fiskeriministerens opptreden i høring om kvotesystemet
- Stortingshøring om Riksrevisjonens kvoterapport – i dag får fiskeri-Norge si sitt
- Riksrevisjonens anbefalinger skal vurderes grundig
