Havforskningsinstituttet har anbefalt at det utarbeides en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsk nord for 62-graden, hvor forvaltningsområdet deles i to områder nord og sør for 67 grader nord. Havforskningsinstituttet har i samme rapport foreslått relevante reguleringstiltak for kysttorsken.
Like før helgen varslet fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) at han har bedt Fiskeridirektoratet se på flere tiltak for å bygge opp kysttorsken i nord.
Frykter MSC ryker
I en pressemelding mandag viser Norges Kystfiskarlag til at de tar rapporten fra HI på største alvor.
– Vi erkjenner at mangelen av en ny og troverdig gjenoppbygningsplan for kysttorsk ett
er all sannsynlighet vil føre til et nært forestående tap av MSC-sertifisering på torsk fanget innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen, sier styreleder i Kystfiskarlaget, Tom Vegar Kiil.
Han påpeker at det er delte meninger om MSC-ordningen, men at kystflåten, særlig den mindre og stedbundne, er avhengig av de kystnære fiskefeltene for å kunne drive et helårig fiske. Og et tap av MSC-merkinga, vil ramme denne delen av flåten hardest.
Kiil frykter konsekvensen av manglende godkjenning vil bli svekket markedsadgang, som i neste omgang vil gå ut over prisen til fisker.
Strengere tiltak
Kystfiskarlaget mener det er nødvendig med strengere tiltak innenfor fiskeriet for å bidra til å berge en synkende kysttorskbestand.
- MSC-sertifisering er en måte å vise at et fiskeriet oppfyller internasjonal beste praksis for bærekraftig fiske. Fisk og skalldyr fra sertifiserte fiskerier kan bære det blå MSC-miljømerket, som forsikrer kunder at det de kjøper er bærekraftig.
- De første norske fiskeriene som fikk MSC sertifisering var i 2007.
- Sei var det første norske fiskeriet som ble sertifisert.
- Sild, makrell, torsk, hyse og reker fulgte etter.
- Sertifiseringen skal oppdateres hvert femte år.
- Norges sjømatråd og salgslagene deler på regningen.
«Dette betyr i all hovedsak at man må etablere et nytt reguleringsregime som i større grad tar hensyn til kysttorsken og andre sårbare og lokale ressurser. Det vil være hensiktsmessig å skille på fartøystørrelse, men også mellom aktive og passive redskaper. Regulering av øvre bruksmengde for alle redskapsgrupper må innføres. Rapporteringsplikt ved inn- og utmelding av bruk må likeså gjelde hele året - både innenfor og utenfor grunnlinjen. Dette er en forutsetning for å bedre oversikten over kystnær fiskeriaktivitet», heter det i pressemeldingen fra organisasjonen.
I lys av HIs anbefalinger ber Kystfiskarlaget om at kysttorskvernet «vies den største oppmerksomhet i kommende års fiskerireguleringer og på denne måten gis overordnet status i forvaltningssammenheng».
I forbindelse med en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsken, forutsetter organisasjonen følgende:
- At kysttorskvernet gis overordnet status i utarbeidelsen av fiskerireguleringene og kommunenes kystsoneplaner.
- Kartlegging av kysttorskens gytefelt, samt mulige forurensningskilder i disse.
- Kystfisket om høsten reduseres gjennom at direktefisket i andre halvår må foregå utenfor 12 nautiske mil slik at fisket innenfor denne grensen begrenses til den nødvendige bifangsten som må til for å holde fisket i den minste flåten i gang.
- At kystflåten over 28 meter faktisk lengde må fiske utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen hele året. Dette må også gjelde i pelagiske fiskeri.
- Regulering av øvre bruksmengde for alle redskapstyper.
- Helårig rapporteringsplikt ved inn- og utmelding av bruk - både innenfor og utenfor grunnlinjen.
- Videre mener Kystfiskarlaget det må på plass fangsbegrensninger i fisket etter alle arter for å bidra til en forsvarlig forvaltning av kysttorsken
Foreslår fangstbegrensninger
Norges Kystfiskarlag anbefaler følgende fangstbegrensninger i fisket etter alle arter for å bidra til en forsvarlig forvaltning av kysttorsken:
Garn med maskestørrelse over 156 mm
Område:
Innenfor fjordlinjene: Maks 75 garn pr fartøy
Fjordlinjene - Grunnlinjen: Maks 150 garn pr fartøy
Grunnlinjen – 4 nm.: Maks 250 garn pr fartøy
Bunnline
Område:
Innenfor fjordlinjene: Maks 4000 krok line pr døgn
Fjordlinjene - Grunnlinjen: Maks 5000 krok line pr døgn
Grunnlinjen – 4 nm.: Maks 7500 krok line pr døgn
Dersom fartøyet fisker med bunnline både innenfor og utenfor fjordlinjene, skal det totale antall kroker ikke overstige 5000.
Kveitevad
Område:
Innenfor 4 nm. av grunnlinjen: Maks 7,5 nm
Snurrevad
Område:
Maks tillatt tautykkelse innenfor 4 nm. av grunnlinjen om bord ved fiske med snurrevad må være 36 mm.
Maks 15 meter største fartøylengde for fiske med snurrevad innenfor 4 nm. av grunnlinjen.
Forbud mot bruk av snurrevad innenfor 4 nm. av grunnlinjen øst for 26 grader øst i perioden 1. mars – 30. mai.
Maksimal fartøystørrelse
Område:
Innenfor fjordlinjene: 15 meter største lengde
Fjordlinjene - Grunnlinjen: 21 meter største lengde (øket til 28 meter største lengde i statistikkområde 03 og 04 i perioden 1. januar – 30. juni og i statistikkområde 00 og 05 i perioden 1. januar – 1. mai).
Grunnlinjen – 4 nm. i statistikkområde 03 og 04: 28 meter største lengde