Havforskningsinstituttet har anbefalt at det utarbeides en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsk nord for 62-graden, hvor forvaltningsområdet deles i to områder nord og sør for 67 grader nord. Havforskningsinstituttet har i samme rapport foreslått relevante reguleringstiltak for kysttorsken.

Like før helgen varslet fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) at han har bedt Fiskeridirektoratet se på flere tiltak for å bygge opp kysttorsken i nord.

Frykter MSC ryker

I en pressemelding mandag viser Norges Kystfiskarlag til at de tar rapporten fra HI på største alvor.

– Vi erkjenner at mangelen av en ny og troverdig gjenoppbygningsplan for kysttorsk ett

Tom Vegar Kiil, styreleder i Kystfiskarlaget Foto: Kjersti Kvile

er all sannsynlighet vil føre til et nært forestående tap av MSC-sertifisering på torsk fanget innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen, sier styreleder i Kystfiskarlaget, Tom Vegar Kiil.

Han påpeker at det er delte meninger om MSC-ordningen, men at kystflåten, særlig den mindre og stedbundne, er avhengig av de kystnære fiskefeltene for å kunne drive et helårig fiske. Og et tap av MSC-merkinga, vil ramme denne delen av flåten hardest.

Kiil frykter konsekvensen av manglende godkjenning vil bli svekket markedsadgang, som i neste omgang vil gå ut over prisen til fisker.

Strengere tiltak

Kystfiskarlaget mener det er nødvendig med strengere tiltak innenfor fiskeriet for å bidra til å berge en synkende kysttorskbestand.

MSC-sertifisering
  • MSC-sertifisering er en måte å vise at et fiskeriet oppfyller internasjonal beste praksis for bærekraftig fiske. Fisk og skalldyr fra sertifiserte fiskerier kan bære det blå MSC-miljømerket, som forsikrer kunder at det de kjøper er bærekraftig.
  • De første norske fiskeriene som fikk MSC sertifisering var i 2007.
  • Sei var det første norske fiskeriet som ble sertifisert.
  • Sild, makrell, torsk, hyse og reker fulgte etter.
  • Sertifiseringen skal oppdateres hvert femte år.
  • Norges sjømatråd og salgslagene deler på regningen.

«Dette betyr i all hovedsak at man må etablere et nytt reguleringsregime som i større grad tar hensyn til kysttorsken og andre sårbare og lokale ressurser. Det vil være hensiktsmessig å skille på fartøystørrelse, men også mellom aktive og passive redskaper. Regulering av øvre bruksmengde for alle redskapsgrupper må innføres. Rapporteringsplikt ved inn- og utmelding av bruk må likeså gjelde hele året - både innenfor og utenfor grunnlinjen. Dette er en forutsetning for å bedre oversikten over kystnær fiskeriaktivitet», heter det i pressemeldingen fra organisasjonen.

I lys av HIs anbefalinger ber Kystfiskarlaget om at kysttorskvernet «vies den største oppmerksomhet i kommende års fiskerireguleringer og på denne måten gis overordnet status i forvaltningssammenheng».

I forbindelse med en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsken, forutsetter organisasjonen følgende:

  • At kysttorskvernet gis overordnet status i utarbeidelsen av fiskerireguleringene og kommunenes kystsoneplaner.
  • Kartlegging av kysttorskens gytefelt, samt mulige forurensningskilder i disse.
  • Kystfisket om høsten reduseres gjennom at direktefisket i andre halvår må foregå utenfor 12 nautiske mil slik at fisket innenfor denne grensen begrenses til den nødvendige bifangsten som må til for å holde fisket i den minste flåten i gang.
  • At kystflåten over 28 meter faktisk lengde må fiske utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen hele året. Dette må også gjelde i pelagiske fiskeri.
  • Regulering av øvre bruksmengde for alle redskapstyper.
  • Helårig rapporteringsplikt ved inn- og utmelding av bruk - både innenfor og utenfor grunnlinjen.
  • Videre mener Kystfiskarlaget det må på plass fangsbegrensninger i fisket etter alle arter for å bidra til en forsvarlig forvaltning av kysttorsken

Foreslår fangstbegrensninger

Norges Kystfiskarlag anbefaler følgende fangstbegrensninger i fisket etter alle arter for å bidra til en forsvarlig forvaltning av kysttorsken:

Garn med maskestørrelse over 156 mm

Område:

Innenfor fjordlinjene: Maks 75 garn pr fartøy

Fjordlinjene - Grunnlinjen: Maks 150 garn pr fartøy

Grunnlinjen – 4 nm.: Maks 250 garn pr fartøy

Bunnline

Område:

Innenfor fjordlinjene: Maks 4000 krok line pr døgn

Fjordlinjene - Grunnlinjen: Maks 5000 krok line pr døgn

Grunnlinjen – 4 nm.: Maks 7500 krok line pr døgn

Dersom fartøyet fisker med bunnline både innenfor og utenfor fjordlinjene, skal det totale antall kroker ikke overstige 5000.

Kveitevad

Område:

Innenfor 4 nm. av grunnlinjen: Maks 7,5 nm

Snurrevad

Område:

Maks tillatt tautykkelse innenfor 4 nm. av grunnlinjen om bord ved fiske med snurrevad må være 36 mm.

Maks 15 meter største fartøylengde for fiske med snurrevad innenfor 4 nm. av grunnlinjen.

Forbud mot bruk av snurrevad innenfor 4 nm. av grunnlinjen øst for 26 grader øst i perioden 1. mars – 30. mai.

Maksimal fartøystørrelse

Område:

Innenfor fjordlinjene: 15 meter største lengde

Fjordlinjene - Grunnlinjen: 21 meter største lengde (øket til 28 meter største lengde i statistikkområde 03 og 04 i perioden 1. januar – 30. juni og i statistikkområde 00 og 05 i perioden 1. januar – 1. mai).

Grunnlinjen – 4 nm. i statistikkområde 03 og 04: 28 meter største lengde