Landsstyret i Norges Fiskarlag har bestemt at de vil starte en prosess med endringer i organisasjonen som kan vedtas som lovsak på landsmøtet i november neste år. Lederen i Fiskarlaget Nord mener det må mer til for å sikre kystfiskernes interesser enn bare endringer i organiseringen.
Les også:
Styrkes
Innad i Fiskarlaget må kystfiskerne opplagt få en sterkere posisjon og deres interesser må ivaretas på en bedre måte, mener Hansen. Bedre økonomi knyttet til kystfiskernes organer, økt utredningskapasitet og økt innflytelse på innspillene Fiskarlaget gir til politiske organer, er det som må til i Fiskarlaget.
– Innflytelsen til kystfiskemedlemmene i Fiskarlaget er svekket i forhold til Fiskebåt, som har en økonomi og muligheter til å påvirke politikken, sier han og mener dette skaper en ulik konkurranse internt i Fiskarlaget som må rettes opp.
– Vi ser det i reguleringene der for eksempel kystfiskerne taper for stor kyst i fordelingen av kvoter gjennom overreguleringer på hyse og sei, noe som fører til overføring av kvoter til en ny havfiskeflåte, viser Hansen til som et eksempel på den ulike konkurransen.
Kvoter flyttes oppover
Han mener det også gjenspeiles i Fiskarlagets uttalelser til hvordan fiskeflåten skal innrettes for fremtiden. Hansen støtter at flåten skal bli mer miljøeffektiv, men ser en ny inndeling etter kubikk i tillegg til lengde som nok et skritt mot høyere og bredere båter.
– En inndeling av båter i, for eksempel større og mindre enn 300 kubikk, er noe som også vil føre til at kvoter flyttes oppover på større båter og at Finnmarksmodellen uthules enda mer, mener han og spør hvor det hele skal ende, med en utvikling med stadig nye kriterier for inndeling av kystflåten.
Selv mener han at det viktigste nå er å få flåten ordnet etter faktisk lengde, samt å innføre en ny grense på 28 meter igjen, slik at de som er over denne lengden skilles ut som en ny gruppe.
– Noe som også vil bidra til å bevare en kystfiskeflåte under 28 meter, sier han og legger til at han ikke er imot en store kystfiskebåter. Han vil bare ikke at alle kvotene skal ende opp på slike båter. Det er ikke bærekraftig, mener han.
Se på fiskeflåtens rolle
Det er imidlertid ikke nok å bare se på fiskernes organisering og interesser.
– Heller enn å se på stadig nye tilpasninger i flåteleddet, må vi begynne og se på hvilken rolle fiskeflåten skal ha i samfunnet, sier Nord-lederen som mener kravet til mest mulig verdiskaping for samfunnet som helhet bør løftes høyere opp på Fiskarlagets dagsorden.
Hansen ser en klar sammenheng mellom kystfiskeflåten og fiskeindustrien rolle i lokalsamfunnene. En styrking av den lokale industrien vil både tjene kystfiskerne og lokalsamfunnene, mener han.
– Fiskeripolitikken har i for stor grad gått på bekostning av landindustrien, noe som også går ut over samfunnsøkonomien, sier han og viser til at dette synet også er fremhevet i Riksrevisjonen rapport som kom i vår og nå ligger til behandling i Stortinget.
Les også:
Ivareta samfunnsinteresser
Nord-lederen peker på at fiskernes rettigheter er sikret gjennom deltakerloven og havressursloven, noe som ligger fast. Han mener imidlertid at samfunnet har nådd et metningspunkt for hvor mye det vil akseptere at fiskernes interesser går på bekostning av samfunnets interesser i utnyttelse av en fellesressurs som fisken er.
– Vi er kommet til et punkt der samfunnet rundt oss oppfatter at det må tas et skippertak for å ivareta samfunnsinteressene, tror han.
– Skal vi fortsatt ha en fiskereid flåte, må vi ta grep. Vi må spørre oss om vi som fiskere skal være med på å påvirke en samfunnsutvikling i riktig retning, eller bare jobbe for fiskernes interesser, sier han.
Sikre lokal verdiskaping
Sjøl tror han at kystfiskerne er best tjent med å bidra til mest mulig verdiskaping lokalt i utnyttelsen av en felles nasjonal ressurs. På spørsmål om han i dette er villig til også å gi industrien tilgang til fiskekvoter, sier han at han ikke vil gå så langt.
Han ser heller ikke at erfaringene med å gi slike kvoter til industrien, gjennom ordningen med kvoter til industritrålerne, har bidratt til å bevare industri og lokalsamfunn.
– Jeg ser heller for meg å gi slike kvoter som ekstrakvoter avsatt eksempelvis til ferskfiskordningen, levendefiskordningen og distriktskvoter, sier han.
Avsetninger
Nord-lederen mener at inntil ti prosent av fiskekvotene bør kunne avsettes til ordninger som skaper verdier for staten gjennom aktivitet i industrien og øke sysselsettingen i fiskerinæringen.
– Heller det enn en ordning med trålere som i dag styres mer som fiskereide rederier, der høyest mulig profitt for selskapene er målet, og ikke verdiene som kan skapes i lokalsamfunnene, sier han.
Slike ordninger vil også tjene de lokale fiskerne, siden det vil sikre lokal industri og mottak for fisken de lander. Samtidig som det bidrar til økt aktivitet og bedre lønnsomhet for industrien, mener leder Roger Hansen i Fiskarlaget Nord.
Les også:
