I studien «Mammas mat» har totalt 137 gravide deltatt. En gruppe fikk utdelt torsk til middag to ganger i uken i 16 uker i svangerskapet, mens den andre gruppen, også kalt kontrollgruppen, fulgte sitt vanlige kosthold, melder Havforskningsinstituttet.
Ikke nok
Etter spiseforsøket var over, hadde fiskegruppen økt sin jodstatus, mens kontrollgruppen gikk ned. Jod måles i urin, og etter forsøket hadde fiskegruppen en gjennomsnittsverdi på nesten 100 mikrogram, mens kontrollgruppen hadde en verdi på litt over 70.
– Men det er fortsatt et stykke unna 150 mikrogram per liter, som er anbefalingene fra WHO. Samtidig så er det på linje med de nordiske anbefalingene på omtrent 100 mikrogram per liter, dersom man regner om det anbefalte inntaket på 175 mikrogram jod per dag, sier Maria Wik Markhus, ernæringsbiolog og forsker ved Havforskningsinstituttet i meldingen.
Jod er viktig for normal vekst og utvikling av hjernen hos foster og små barn. De viktigste kildene til jod i det norske kostholdet er meieriprodukter og mager sjømat.
Forskjell på utviklingstest
Da barna ble 11 måneder gamle tok forskerne en test som brukes for å måle utviklingen til sped- og småbarn på områdene språk, motorikk og kognisjon. De ville se om en økt jodstatus i graviditeten kunne påvirke utviklingen til barna.
Forskerne så ingen forskjell på språk og motorikk, men barna i kontrollgruppen gjorde det bedre på de kognitive oppgavene.
– Vi ser det er en forskjell, men vi vet ikke hva det betyr. Vi ønsker derfor svært gjerne å følge disse barna videre for å kunne undersøke barna sin utvikling videre. Vil forskjellene jevne seg ut eller øke, sier Ingrid Kvestad, psykolog og forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, NORCE Norwegian Research Center, som er samarbeidspartner i mammas mat-prosjektet.
Kvestad understreker at selv om den ene gruppen med barn gjorde det litt bedre, er likevel alle innenfor det som er normalt for aldersgruppen.
