Zimmermann mener det er spennende å se hvor mye fiskeriet etter kongsnegl har økt de siste årene.

De første fangstene i Norge ble registrert i 2004 og har holdt seg godt under 100 tonn frem til 2015. I årene etter har fiskeriet økt til rundt 350 tonn årlig.

Forsker Fabian Zimmermann ved Havforskningsinstituttet Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

- I forhold til mange andre arter er det ikke et stort fiskeri, men vi vet fremdeles veldig lite om bestanden, sier Zimmermann i en melding publisert på Havforskningsinstituttets nettside.

Ukjent størrelse

Som bestandsansvarlig for kongesneglen advarer han om at arten er sårbar for overfiske. Han mener at kunnskapen og forvaltningen av ressursen kan styrkes om det blir stilt krav om rapportering fra fisket. Siden HI ikke overvåker bestanden, mener han forvaltningen av ressursen ikke kan baseres på beregnet reproduksjon av nye kongsnegler.

– I dag har vi ikke grunnlag for å gi et kvoteråd. Derfor kan en tilpasset regulering av fiskeinnsatsen være et alternativt forvaltningsverktøy, forklarer Zimmermann.

Kongsneglen finnes langs hele kysten fra strandsonen og ned til 200 meter. Datagrunnlaget er i all hovedsak landingsdata fra selve fisket, og det finnes ikke nok grunnlag til å tallfeste hvordan utviklingen i fiskeriet påvirker bestanden.

Kongesnegl

Kongsnegl (Buccinum undatum) er en lite høstet ressurs i Norge sammenlignet med land som Storbritannia og Frankrike.

Den vandrer opp fra dypet til kysten for å parre seg sent på våren og tidlig på sommeren. Hunnene gyter flere tusen egg, som klekker etter fem til åtte måneder.

Klekte larver har ikke planktoniske stadier. Det vil si at kongsnegl-larver svømmer ikke i åpent vann. Derfor fordeles de ikke med strømmen over store områder, i motsetning til mange andre fiske- og skalldyrarter.

I tillegg har de voksne individene relativ lav mobilitet. Det fører til at det danner seg lokale populasjoner, som igjen betyr at bestanden er følsom for overfiske.

Forvaltningsråd

Havforskningsinstituttet har fra 2007 videreført sine forvaltningsråd. Minstemålet for kongsnegl er fortsatt 65 millimeter på skallengden for at fisket ikke skal ødelegge bestandens reproduksjonskapasitet. I tillegg anbefaler forskerne at det innføres regulering på sikt.

– Kongsnegl er forholdsvis enkel å fangste i store mengder, den er relativ stasjonær og vokser langsomt. Derfor er den følsom for lokalt overfiske, sier Zimmermann.

Derfor er det viktig å fordele fiskepresset over forskjellige områder, for eksempel ved å begrense eller stenge områder for å minske risikoen for lokalt overfiske.