Årlig høstes om lag 160.000 tonn tare langs norskekysten. Mange er bekymret for effekten på tareskogen, men den er begrenset, viser ny forskning, ifølge Havforskningsinstituttet (HI).
Nye studier
I to nye studer har instituttet sett nærmere på hva som er effekten av taretråling på tareskogens økosystem, i tillegg til hvor mye av den totale mengden tare som høstes. Studiene viser at taretråling har begrenset effekt i områdene som tråles.
- Tareskogen tilbyr masse økosystemtjenester langs kysten. Den vrimler av liv, og er føde- og oppvekstområder for fisk og fugl. I tillegg fungerer tareskogen som en klimapumpe ved at den binder karbondioksid, forteller forsker Kjell Magnus Norderhaug ved Havforskningsinstituttet, i en artikkel på HIs nettsider.
Liten effekt
Når det gjelder taretråling er mange bekymret for at fisken mister viktige føde- og oppvekstområder.
Gjennom prosjektet KELPFISH ville forskerne derfor se på hvordan taretråling påvirker økosystemet, blant annet som føde- og oppvekstområdet for ulike typer kystbestander av fisk.
Og i prosjektet « Biomassemodell for stortare» ville de se på hvor mye tare som finnes i ulike områder.
Den samlede konklusjonen fra begge prosjektene sett under ett, var at taretråling har effekter på tareskogens funksjon som leve-, føde- og oppvekstområder for fisk. Med dagens totale uttaksnivå står imidlertid det meste av tareskogen igjen i trålte områder.
Om lag 6 prosent av den stående biomassen på trålbart dyp ble høstet over fem år. Derfor er de totale konsekvensene små.
