Miljøvernorganisasjonene tapte første runde i Oslo tingrett, men anker dommen for det de betegner som «vår grunnlovsfestede rett til et levelig miljø». Med seg som partshjelpere har de Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet.

I 2017 var klimasøksmålet oppe i Oslo tingrett. Dommen som kom i 2018 sa at klimagassutslippene som kommer fra norsk olje som brennes og brukes i utlandet ikke er Norges ansvar. Dette mener miljøvernorganisasjonene er feil.

Økende fiskeriaktivitet

– Hvis ikke Norge hadde delt ut lisenser og produsert oljen, så ville klimagassene som kommer fra denne oljen aldri blitt sluppet ut. Derfor bestemte vi oss for å anke dommen, forklarer leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym, i epost til Fiskeribladet.

Greenpeace sjef i Norge Frode Pleym. Foto: Didrik Linnerud Arnesen

Aktiviteten innen fiskeri trekkes også stadig nordover, men hvorvidt fisket nord i Barentshavet vil bli påvirket av utfallet i rettssaken, blir foreløpig bare spekulasjoner.

Informasjonsleder, Jan-Erik Indrestrand, i Norges Fiskarlag, sier til Fiskeribladet at de registrerer at ankesaken er i gang i lagmannsretten.

– Men vi har ikke noen spesielle synspunkter i saken, utover det kuriøse at den er unik i norsk rettshistorie, sier han.

Informasjonsleder, Jan-Erik Indrestrand, i Norges Fiskarlag. Foto: Norges Fiskarlag

Klimakrise

Frode Pleym i Greenpeace sier det er blitt enda tydeligere at verden står overfor en klimakrise enn da de tapte saken i tingretten for to år siden.

– Siden dommen kom, har det blitt enda tydeligere at vi står i en klimakrise, og at situasjonen er akutt. Vi har opplevd tørkesommer, flom og ekstremvær over hele verden. Vi har også fått nye rapporter fra FN som sier klart og tydelig hvor alvorlig det er hvis vi ikke klarer å nå klimamålene våre. I tillegg kommer en hel verdensbevegelse av ungdommer som sier de er svært bekymret for fremtiden sin, og krever handling fra sine regjeringer gjennom de massive klimastreikene.

Grunnlaget for søksmålet er ti utvinningstillatelser for olje i Barentshavet som regjeringen delte ut i 2016.

– Disse tillatelsene legger opp til at Norge skal ha oljeproduksjon i mange tiår fremover, lenge etter at Norges klimagassutslipp skal gå i netto null. Ved å dele ut disse lisensene har staten gjort det komplett motsatte av å følge Grunnloven. Miljøparagrafen 112 slår fast at alle har en rett til et sunt miljø, både nå og i framtiden. Den slår også fast at staten har et ansvar for sette inn tiltak som forsikrer dette, sier Pleym.