– Vi har blitt ekstremt skuffet hver gang statsbudsjettene legges frem. Nær alle sentrale politikere har vært på Senja og sett på de elendige veiforholdene – både som posisjons- og opposisjonspolitikere – og vet så inderlig godt hvor stort behovene er for utbedringer, sier Janne Huse i Sjømatklyngen Senja til Fiskeribladet.

– Vi forlanger 500 millioner kroner til utbedringer av sjømatveiene i landets mest komplette sjømatregion, fortsetter hun.

Prosjektleder Janne Huse i Sjømatklyngen Senja. Foto: Privat

Dårlig råd

Fiskeribladet har skrevet flere reportasjer om den elendige standarden på sjømatveiene i Troms. På Senja, på Arnøya i Skjervøy kommune og veien til Tromvik i Tromsø kommune.

Hvorvidt det drypper noe på disse i år, er vanskelig å si ettersom staten har oversendt ansvaret for disse veiene til fylket. Men fylkene har dårlig råd og tydeliggjort at skal det utbedringer til, må regjeringen bistå.

– Fremkommelighet og sikre sjøveier er viktig, heter det i statsbudsjettet, og foreslår en bevilgning på 75,4 milliarder kroner i en totalpakke til samferdsel i 2020. Og foruten noen konkrete europavegstiltak, sies det lite i statsbudsjettet hvor mye de akter å bistå fylkene til nødvendig etterslep på fylkesveier.

Vil ha mer enn ord

Huse er selv tidligere Høyre-politiker fra Møre og forlanger mer enn ord fra regjeringen.

– Jeg trodde vi hadde dårlige veier på Møre, men det var helt til jeg fikk se forholdene på Senja. Standarden er en skam på Norge, og det har politikerne gjentatte ganger sett med egne øyne.

ELENDIGE VEIFORHOLD: En av tunnelene til Husøya. Med et underlag under enhver kritikk. Veiarbeidere drev utbedringer da Fiskeribladet besøkte Husøya. Foto: Jørn Mikael Hagen

Troms og Finnmark prioriteres

«Regjeringen foreslår å bevilge 505 millioner kroner til å fortsette arbeidet med forebygging av flom- og skredskader, gjennom kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, sikringstiltak, overvåkning, varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging», heter det videre i statsbudsjettet som finansminister Siv Jensen presenterte mandag formiddag.

Om lag 260 millioner kroner av dette foreslås til gjennomføring av kartleggings- og sikringstiltak.

Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Troms og Finnmark vil bli prioritert i 2020. Dette inkluderer både nye prosjekt og videreføring av prosjekt som gjelder sikring mot kvikkleireskred. Det vil også settes i gang sikringsprosjekt mot snøskred.

Konkret hvilke områder som kan vente seg overføringer, sies det ikke. Men det er på rene at den viktige sjøfartsveien på Arnøya i Skjervøy kommune i Troms, er landets mest skredutsatte vei. Også sjømatveien til Tromvik i Tromsø kommune er svært rasutsatt – både vinter og sommer.

VAKKERT, MEN FARLIG: Et av flere svært rasutsatte områder på fylkesvei 347 på Arnøya i Troms. Foto: Jørn Mikael Hagen

0,- til fiskerihavner i nord

Også ansvaret for fiskerihavnene har staten overført til fylkene. Og også her har fylkene vært tydelige på at det er et ansvar de ikke har god nok økonomi til å vedlikeholde på tilfredsstillende vis.

Fylkene overtar dette ansvaret fra 1. januar, 2020, og i et statsbudsjettet heter at «statlige midler for å ivareta dette ansvaret blir fordelt mellom fylkene når ansvaret er overført».

Men foreløpig synes det som at havnene lengst nord kan se langt etter midler. Foreløpig tall viser at regjeringen gir 34 millioner kroner til fiskerihavner i sør. Nord-Norge får ikke én eneste krone.