I en pressemelding mandag opplyser Fiskeridirektoratet at det aldri før er ryddet så mye fiskeredskaper som under årets opprenskningstokt. Den totale «fangsten» av redskaper og tau står seg til rekord. Og det er redskap og utstyr fra snøkrabbefiske og blåkveite som utgjør hoveddelen.

Velfungerende ordning

For første gang i direktorates snart 40-årige historie med opprenskning av tapte fiskeredskaper, har de også ryddet i Svalbardsonen, mot 77 grader nord.

Gjermund Langedal Foto: Kjersti Sandvik

- Under gode arbeidsforhold ble det i Svalbardsonen fjernet hele 1200 snøkrabbeteiner og 50 km med tau fra havbunnen, forteller toktleder Gjermund Langedal ved Fiskeridirektoratets utviklingsseksjon.

På fiskefeltene langs kysten er fangsten blant annet over 800 garn, noe som er ganske likt tidligere år.

- Vi registrerer at det «norske systemet» med melding ved tap av redskap og påfølgende opprensking er en effektiv og velfungerende ordning, spesielt hos kystflåten, forteller Langedal.

KONGEKRABBE: Etter fire måneders ståtid er det en betydelig fangst av kongekrabbe. Denne teinen ble hentet opp under opprenskningstoktet. Foto: Gjermund Langedal/Fiskeridirektoratet

Store mengder

Opprenskingstoktet har pågått i 5 uker, og det er 2200 km mellom den sydligste og nordligste stasjonen.

Dette er blitt ryddet på toktet:

  • Over 800 garn eller cirka 25 kilometer med garn
  • 1242 teiner
  • 57.000 meter tauverk
  • 24.000 meter line og 800 meter vaier
  • Det ble også fjernet en reketrål, deler av en hvitfisktrål, to snurrevader og en merd. I tillegg er det fjernet mindre komponenter av fiskeredskaper som i sum utgjør flere containere.

- Alle former for fiskeredskaper utgjøre en potensiell fare for ytterligere tap ved fasthekting i nyere redskaper. Derfor er årlige opprensking svært viktig, forklarer Langedal.

Kartet under viser registrering av trålhal på årets tokt:

Hvalkadaver i tau

Mengden fisk og skalldyr i de tapte redskapene varierer med havdyp og ståtid, men garnlenker på større dyp og teiner fremstår som de største fangstfellene, ifølge direktoratet. Derfor pågår det blant annet forsøk med nedbrytbare garn, og det innføres krav til rømningshull i stadig flere teinetyper.

Det ble også registrert et hvalkadaver som satt fast i tau fra teiner, og en kobbe som var druknet i en teine.

Leverer redskap tilbake

Svært mye av det som tas opp er fullt ut brukbart og kan fortsatt brukes i fiske, eller det er kostbare komponenter som kan brukes videre.

– Vi prøver i størst mulig grad å finne løsninger for å levere fiskeredskapen tilbake til eier - så lenge det er ønsket og praktisk mulig. Dernest leveres tapte redskap til gjenvinning gjennom Norsk Fiskeriretur, men for redskap som ikke har noe videre liv blir det deponi, sier Langedal.

REKETRÅL: I fjor fikk Eirik Johansen på Njord tilbakelevert en reketrål som han mistet på Salangen i mai. Foto: Gjermund Langedal/Fiskeridirektoratet

Havbunnskabler skaper krøll

- Den stadig økningen av havbunnskabler i kyst- og fjordområdene gir imidlertid hodebry. For ikke å skade slike kabler må det legges inn en sikkerhetsmargin som medfører at vi dessverre må forlate et stort antall tapte fiskeredskaper med uforrettet sak. Dette gir naturligvis ingen god følelse, avslutter Langedal.

Opprenskningstokt
  • Fiskeridirektoratet har hatt årlige ryddetokt på fiskefelt siden tidlig på 1980-tallet
  • Å fjerne garn, tau og teiner fra havbunnen er viktig for å unngå at fisk og skalldyr går i redskapene, såkalt spøkelsesfiske
  • Yrkesfiskerne er pålagt å sokne etter tapte fiskeredskaper. Dersom dette ikke lykkes skal tapet meldes til Kystvaktsentralen
  • Fritidsfiskere må melde om tap av redskap i direktoratets app, fritidsfiskeappen
    Kilde: Fiskeridirektoratet