I en pressemelding sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran at norsk hvalfangst er bærekraftig forvaltet.

– Hvalfangsten følger strenge regler, og vågehvalbestanden beskattes på en forsvarlig måte. Skal vi nå FNs bærekraftsmål, må vi spise mer mat fra havet, ikke mindre. Norsk hvalfangst er et lite, men viktig bidrag til sunn og kortreist sjømat, sier Skjæran i en uttalelse.

Økningen skyldes ubrukt kvote i 2022 som er overført til 2023, viser Nærings- og fiskeridepartementet til i meldingen.

– I god forfatning

I 2022 var det 13 fartøy som deltok. Fangsten var på 581 dyr, som var en liten økning fra året før.

Skjæran sier at norsk hvalfangst møter mange myter som ikke stemmer med virkeligheten.

– Vågehvalbestanden er i svært god forfatning, og Norge er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Bestanden forvaltes på en god og bærekraftig måte. Dessuten spiser hvalen betydelige mengder fisk som er mat for andre arter, blant annet mennesker. Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene, sier Skjæran.

Kvoten er fastsatt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC).