– Rømmingen den siste tiden viser at torskeoppdrett ikke er under kontroll. Effekten det kan ha på vill torsk er enorm – en potensiell nasjonal katastrofe for en svært viktig næring og kulturarv.
SV-topp og tromsøværing Torgeir Knag Fylkesnes viser til Fiskeridirektoratets ferske tall for oppdrettsfisk på avveier: For første gang er det torsken som står for flest rømninger, til tross for at torskeoppdrett er langt mindre utbredt enn for eksempel laks.
Det var en enkelthendelse i Voldsfjorden i Møre og Romsdal, med 87.000 rømte torsk, som dro opp tallene, men Fylkesnes mener det er et symptom på næringens vekstambisjoner.
– Aktørene som nå vil satse på torskeoppdrett legger opp til enorme volum og kraftig vekst. Det bør være langsom og trygg utvikling, ikke rask og risikabel vekst med internasjonale investorer som pådrivere, sier han til.
Nå ber han regjeringen trå på bremsen.
– Fiskeriministeren må parkere konsesjoner for oppdrett av torsk til vi får utredet i mye større grad hvordan denne næringen potensielt kan være miljøvennlig i et evighetsperspektiv, sier Fylkesnes.
Positiv
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) ser annerledes på det.
– Jeg har en klar ambisjon om å legge til rette for torskeoppdrett i Norge og sikre at nye næringer kan ta havet i bruk, derfor mener jeg det er positivt at flere nå satser, sier han.
Skjæran trekker frem at det i mange år har vært drevet et torskeavlsprogram i regi av Nofima, med tilskudd fra staten. Ap-nestlederen mener det er gjort store forbedringer i både produksjon og avl, som gjør at oppdrettere har et langt bedre utgangspunkt enn tidligere.
– Samtidig må vi ivareta og balansere hensynet til at flere av kysttorskbestandene våre er i svak forfatning. Det er derfor nødvendig at næringen unngår rømming.
Ifølge Skjæran jobber Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet for å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til risikoen oppdrettstorsk kan ha på villfisken.
Deles ut gratis
Rømming er en av to innvendinger Fylkesnes har mot dagens system og vekst i næringen. Den andre er måten regjeringen tildeler konsesjoner på: Gratis og evig.
– Vi er imot evigvarende, vederlagsfrie konsesjoner på torskeoppdrett, sier Fylkesnes.
Det er trangt om plassen for akvakultur i norske fjorder. De som vil bygge merder og drive oppdrett behøver en konsesjon for å gjøre det. Men der lakseoppdrettere de siste årene har måttet betale skyhøye summer for slike konsesjoner, får torskeoppdrettere dem gratis, riktignok mot en beskjeden søknadsavgift.
– Vi har allerede et ekstremt godt villtorskfiske i Norge. Vi må utbedre der og sikre arbeidsplasser langs hele kysten lenge før vi legger opp til rask vekst i en umoden næring som kan skade en av hjørnesteinene i samfunnet, mener Fylkesnes.
Slike tilstander er fristende for investorer som vil satse på at torskeoppdrett er den nye gullkalven langs kysten. Før jul skrev E24 at belgiske parkeringsmilliardærer er inne med 300 millioner kroner i oppdrettsselskapet Gadus Group, som har søkt om tredve konsesjoner. Det er nettopp dette selskapet som hadde den store rømmingen i Voldsfjorden i Møre og Romsdal.
Fiskeriminister Skjæran ønsker ikke svare DN på om han vil fortsette å dele ut gratiskonsesjoner, men skal gjøre det innen en uke.
– Jeg har fått et skriftlig spørsmål fra Torgeir, som jeg selvsagt skal svare på innen fristen, sier han.
Tidlig- og midt på 2000-tallet drev over 30 aktører med oppdrett av torsk i Norge. Det var både rene torskeoppdrettere og lakseoppdrettere som ekspanderte til ulike arter.
God bestand av villtorsk i Barentshavet ga imidlertid økte kvoter og lavere markedspriser. Dette kombinert med problemer med produksjonen var en dødelig kombinasjon for oppdretterne, som hadde produksjonskostnader som tidvis var over det dobbelte av salgsprisen.
Lakseselskapene sluttet med torsk, og de rene torskeselskapene gikk konkurs en etter en. Mer enn én milliard kroner ble tapt.
Et problem den gangen var også fisken, som ikke var tilpasset et liv i fangenskap. Nå har imidlertid avlsarbeidet gjort store fremskritt, og dagens torsk er sjette- og syvende generasjon oppdrettsfisk, langt bedre tilpasset et liv i merder.
Produksjonen av oppdrettstorsk er foreløpig relativt lav. I 2021, som er ferskeste tilgjengelig statistikk fra Fiskeridirektoratet, ble det slaktet 1.622 tonn oppdrettstorsk. Til sammenligning ble det fisket 381.732 tonn torsk det året. Samtidig var produksjonen av oppdrettslaks var på 1.546.100 tonn, altså nesten 1.000 ganger så mye som oppdrettstorsk.
Konsernsjef og gründer i Gadus Group, Ola Kvalheim, stiller seg uforstående til skepsisen mot utenlandsk kapital i næringen.
– Gadus er et norsk selskap med all aktivitet i Norge, norske gründere og hvor samtlige av de ansatte skatter og bor i Norge. Vi har også belgiske deleiere som vi setter utrolig stor pris på, ansatte fra både Hellas, Tanzania, Ecuador og flere andre land – og er veldig stolt over mangfoldigheten og inkluderingen i vår organisasjon. Vi stiller oss derfor undrende til fremmedfrykt og mistenkeliggjøring overfor mennesker fra andre land, utelukkende fordi de ikke er norske. Dette hører fortiden til, sier han.
Kvalheim understreker også at oppdrett av torsk må skje på en forsvarlig måte.
– Det er også grunnen til at vi i Norge har et omfattende regelverk som regulerer havbruksnæringen, både ved tildeling av lokaliteter, samt gjennom tilsyn for å sikre at akvakulturlokaliteter driftes i henhold til bærekraftige prinsipper og gjeldende lovverk. Dette gjelder for oppdrett av alle arter.
Grunnrenteskatt på laks
Regjeringens nyhet om å innføre grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen barberte rundt 50 milliarder kroner fra sjømatselskapene samme dag den ble lansert. Skatten er for øyeblikket kun for laks og ørret.
Det er ikke foreslått noe grunnrenteskatt på torsk, men i forslaget fra Finansdepartementet holdes døren åpen.
«Det kan imidlertid vurderes om tillatelser til å produsere andre arter skal inkluderes på et senere tidspunkt dersom oppdrettsproduksjon av andre arter får et større omfang,» skrev departementet i sitt høringsnotat.
Flere utenlandske eiere
En annen stor torskeoppdretter er børsnoterte Norcod. Selskapet har produksjon seks ulike steder i Trøndelag og Nord-Norge, og har planer om en produksjon på rundt 8000 tonn torsk i inneværende produksjonsperiode.
Fond forvaltet av danske Artha Kapitalforvaltning er største eier i Norcod, mens det danske sjømatselskapet Sirena er nest størst. Totalt har de to grupperingene over halvparten av selskapet, som hentet inn 250 millioner kroner i forbindelse med børsnoteringen.
– Hvorfor er det utenlandske eierskapet av disse konsesjonene verre enn hvis de var på norske hender?
– Når det kommer til internasjonale investorer på prinsipielt nivå, er det ikke nødvendigvis «feil» at utenlandsk kapital kommer til norske næringer. Her gis det likevel ut evigvarende gratiskonsesjoner for å utnytte naturressurser i Norge, da må det være langsiktig og såkalt tålmodig kapital som kommer til for å sikre best mulig bruk og tilbakefall av verdiene fra våre felles naturressurser, sier Fylkesnes.
Et offentlig utvalg ledet av forskningsdirektør Linda Nøstbakken er i disse dager i ferd med å se på hele systemet for tillatelser i havbruk. Det skal blant annet se på om tillatelser fortsatt skal være tidsbegrenset. Utvalget skal etter planen levere sin rapport til Nærings- og fiskeridepartementet i mars.
