Når heller ingen andre høyst oppegående og erfarne fiskere jeg snakker med ser hensikten, er det nærliggende å tro at hensikten er fraværende, eller i beste fall bommer på problematikken den var ment å adressere.
Man kan sammenligne det med hvis Statens vegvesen plutselig ville innføre en lov som sa at alle kjøretøy som bedrev yrkestransport fra nå av skulle ha firkantede hjul av sikkerhetsmessige hensyn. Tror noen at det ville skjedd? Neppe, fordi folk vet hvordan en bil fungerer, og dermed ville et slikt tiltak bli latterlig og vedkommende byråkrat ville neppe hatt en lang karriere!
Og jeg tror heller bransjeorganisasjonene ville brukt særlig mye tid på å sende et slikt utspill ut til høring, fordi det åpenbart blir for dumt, og fordi det er destruktivt for samfunnet å ikke kunne ha ei transportnæring som fungerer. Samtidig ville yrkestransporten skiftet over til de som fremdeles hadde runde hjul, og derved mye mer effektivt kunne drive transport, men da «svart», og uten problemer med kontroll fra myndighetene.
Folk flest vet lite om fiskerinæringen
En del av påleggene vi fiskere får er like latterlig og uhensiktsmessige som firkantede hjul på en lastebil, men fordi folk flest vet lite om fiskerinæringa blir ikke dette slått så stort opp i riksmedia og umiddelbart lagt dødt. I stedet saksbehandler vi og bruker tid på å argumentere, samtidig som saksbehandlerne slipper unna med lønna si i behold, gang på gang.
Samtidig fiskes det «lovlig» og omsettes sjømat svart fra hobbyfiskere og turistfiskeanlegg uten noen innblanding fra myndighetene. Det må bli slutt på at vi fiskere mister både nattesøvn og jobb som følge av pålegg basert på manglende kompetanse og nødvendig kvalitetssikring innad i fiskeridirektoratet.
Jeg vil minne om at det faktisk er lov å drive fiske, og ikke nok med det, det er også i samfunnets interesse at vi faktisk driver fiske. At Fiskeridirektoratet gang etter gang bommer med sine tiltak og sparker bena under det vi driver med er derfor IKKE i samfunnets og nasjonens interesse, og da må vi utvise ansvar og kreve at dette rettes på.
Kontroll og tåkeprat
Ressurskontroll/kontroll med fellesskapets ressurser: Direktoratet gjentar disse begrepene ofte som hjemmel for pålegg og tiltak, og det fungerer kanskje som politisk tåkeprat i media, og ovenfor flertallet som ikke jobber innenfor fiskeri. Men problemet er jo at de ikke klarer å definere det mer presist enn dette. De er for diffuse og treffer ikke mål, eller de har ganske enkelt ikke klart for seg hva målet er.
Resultatet er et direktorat som virker famlende i forhold til den kriminaliteten vi alle har hørt om og vi alle ønsker å komme til livs. Den kriminaliteten jeg snakker om er fisk som forsvinner på kaia – direkte tyveri fra fiskeren, eller i noen tilfeller samarbeid mellom fisker og mottak der større fartøy inngår avtaler om bedre pris per kilo fisk hvis de gir bort noe gratis, eller større fartøy som får «fisken skrevet på veggen» til senere bruk.
Svartsalg fra turistfiske
En annen ting vi fiskere ser på med bekymring er økende svartsalg av fisk, ikke fra fiskere, men av hobbyfiskere eller turistfiskeanlegg, og dette skjer åpenlyst uten at myndighetene ser ut til å bry seg. Hvis en gjør matematikken her og ser på antall båter x fiskedøgn og sammenligner med registrerte fiskebåter så får en raskt en fasit på hvor det kanskje vil være hensiktsmessig å sette inn litt ressurser.
Vi fiskere har i all hovedsak nok med å få opp våre lovlige kvoter. Det er rett og slett ikke proporsjonalitet mellom lovlig yrkesfiske og «lovlig» hobby/turistfiske når det gjelder kontroll, spesielt når en ser på mulighetsrommet for ulovlig fangst og omsetning av sjømat.
Meningsløse pålegg
Men i stedet for å sette seg ned med oss fiskere og finne ut av dette, innføres meningsløse pålegg slik at lovlydige folk blir kriminelle. Direktoratet vil da kunne slå seg på brystet ved å vise til økt antall saker der fiskere straffes, men problemet er jo at kriminaliteten ikke forsvinner, fordi de som straffes er ikke kriminelle.
I sum står vi igjen med et direktorat som er dysfunksjonelt i forhold til sitt samfunnsansvar og virker å være ute av kontroll. Jeg vil hevde at hadde dette vært tilfelle med et organ som folk flest er i berøring med (eks NAV, skole/utdanning), så hadde det kommet overskrifter i riksmedia og en opprensking for lenge siden.
Organisasjonene må være offensive
Vi fiskere har tydeligvis større tålmodighet enn folk flest, men det er en grense. For å prøve å oppsummere etterlyser jeg at våre organisasjoner viser seg fra en annen og mye mer offensiv side nå!
Glem den vanlige saksgangen med å sende oss flere eposter med høringsforslag på pålegg som aldri burde nådd lenger enn til en intern lunsjprat i et velfungerende direktorat.
Dere må adressere det egentlige problemet her, et statlig forvaltningsorgan med åpenbare mangler og dysfunksjonelle trekk, herunder mangel på samarbeid med fiskere for å få bukt med ulovligheter og å implementere tiltak som faktisk fungerer. Til slutt vil jeg presisere at de aller fleste fiskere og mottaksanlegg driver ryddig og lovlydig.
Det er de få råtne eggene i kurven som dessverre skaper problemer for oss andre. Disse blir ikke tatt ved at jeg gjetter verken rett eller galt i en umulig gjettelek. Jeg vil også presisere at det ikke er alt som er galt i direktoratet, og at det jobber mye bra folk der. Men noe fungerer åpenbart ikke, og nå må det tas tak i, til det beste for samfunnet og ressursene.
