Problemstillingene er kjent, og gjenstand for diskusjon på myndighetsnivå.
Næringen går en tøffere tid i møte. Kvotenivå for nøkkelbestander går ned. Dette gjør det desto viktigere at den enkelte har en rimelig mulighet til å nå sitt driftsgrunnlag av de respektive fiskeslag.
Samtidig foreslår Fiskeridirektoratet tiltak for å dempe trykket på kysttorsken som kan gi ytterlige negative konsekvenser for den flåten som er avhengig av å fiske kystnært.
Stor bekymring
Styret finner grunn til å sitere beskrivelser av situasjon som er spilt inn til laget fra lokallag den senere tid, lokallagene er anonymisert:
«(…) Fiskarlag ser på det kystnære fisket med stor bekymring. Det fiskes hele året med store båter som nesten uten værhindring kan fiske helt inn til fjordlinjene. Vi opplevde en betydelig nedgang i fisket etter hyse i 2021 og en katastrofal nedgang i 2022.
Det ble i sin tid forbudt å fiske f.eks. torsk med not da dette ble for effektivt. Etter at notfisket ble forbudt kom det forbud mot flytetrål pga. effektiviteten disse redskapene hadde. Det er på tide å ta inn over seg at vi er kommet dit med de industrialiserte snurrevadbåtene som opererer i dag.
(…) Fiskarlag opplever det vanskelig å få til drivverdig høstfiske kystnært med små båter om denne trenden skal være retningen fremover.»
Hvilke konsekvenser?
Videre har (…) Fiskarlag beskrevet situasjon som følger:
«Vi registrerer at dagens store kystflåte i reguleringsgruppen 21 m+ har hatt en formidabel fornyelse og kapasitetsøkning de siste 10 årene, og det ser ut til å ligge en enda større økning av kapasitet i årene som kommer. Denne økningen har gjort at vi ser stor kyst, som fisker med snurrevad, som en kjent skapning på de fleste fiskefelt døgnet rundt, i hovedsak i Finnmark, men også i andre områder langs kysten.
Denne flåten har hatt en god utvikling av redskap i snurrevadfiske og framdriftsanlegg, og med det ser vi at snurrevadflåten er høyst effektiv, med fartøy som fisker godt over 5000 tonn fisk alene. Dette må vi alle si er imponerende, men hvilke konsekvenser får vi av å ha en kystflåte som er mer effektiv enn trålere?
Finnmark har i de siste årene hatt mye små fisk, fiskere sliter med å finne fisk og plass på havet pga. et konstant press på de kystnære fiskefeltene. Det er en kystflåte som ikke kan få utføre sitt tradisjonelle fiske langs Finnmarkskysten, slik situasjonen er i dag. Borteflåten som tidligere dro til Finnmark har dødd ut, mens den havgående flåten fremdeles kommer tilbake, men må gå helt til den russiske grensen for å finne fisk.»
Lande løsninger
Styret i Fiskarlaget Nord tar ikke stilling til hva som må bli de konkrete løsningene for det kystnære fisket. Det konstateres heller at det er nødvendig å få reist en snarlig diskusjon, og snarlig få landet løsninger som ivaretar alle flåteledd i større grad enn hva dagens regulering av fisket oppfattes å gjøre. Tilbakemeldingene Fiskarlaget Nord mottar over tid tilsier ikke at det er sammenheng mellom målsettinger om å ivareta og videreføre en mangfoldig og differensiert fiskeflåte, og det som skjer i praksis.
Styret viser til at Fiskeridirektoratet skal ha oversendt sine vurderinger knyttet til kysttorskvern og «havkonflikt» til Nærings- og Fiskeridepartementet. Styret anmoder Nærings- og fiskeridepartementet om å følge opp saken snarlig, slik at kjente problemstillinger kan møtes med balanserte og framtidsrettede løsninger.
