Det opplyser Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding tirsdag ettermiddag.

Enigheten kommer flere dager på overtid. Etter planen skulle forhandlingene være sluttført fredag forrige uke, slik Fiskeribladet har omtalt. Forsinkelsen ble fredag begrunnet med «praktiske årsaker» fra departementets side.

Siden har de ikke ønsket å kommentere saken.

Truer med suspensjon

Til tross for enighet om neste års kvoter og reguleringer for felles bestander i Barentshavet: Av pressemeldingen fremgår det at Russland vil suspendere fiskeriavtalen for 2023 dersom det innføres ytterligere innstramminger mot russiske fiskefartøys havneanløp i Norge.

I pressemeldingen opplyses det også om at Norge slutter opp om sanksjonene mot Russland og fører kontroll med at sanksjonsregelverket blir overholdt.

«Samtidig som vi hegner om en bærekraftig fiskeriforvaltning», skriver departementet.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) er fornøyd med at det er enighet om en fiskeriavtale for 2023, til tross «for en ekstraordinær situasjon». Foto: Silje Helene Nilsen

Ekstraordinær situasjon

Russlands trussel om suspensjon kommenteres ikke av fiskeriminister Bjørnar Skjæran i pressemeldingen.

«Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi befinner oss i en ekstraordinær situasjon. Enigheten sikrer en havforvaltning i nordområdene som er både langsiktig og bærekraftig, og slik tar vi vare på verdens største torskebestand og de andre artene i Barentshavet», er Skjærans kommentar.

Fiskeribladet har bedt om intervju med Mette Wikborg, som har vært forhandlingsleder på norsk side. Nærings- og fiskeridepartementet krever imidlertid at intervjuet gjøres på mail.

Følger forskernes råd

I Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon forhandles det om totalkvoter og reguleringer for felles bestander i Barentshavet. For nordøstarktisk torsk, som kommersielt er den viktigste arten i norsk fiskeri, er det enighet om en totalkvote på 566.784 tonn for 2023. Dette er i tråd med hva norske og russiske forskere ble enige om i bilaterale forhandlinger tidligere i år.

Norges andel av kvoten for 2023 vil være 260.782 tonn. Det innebærer en nedgang på 20 prosent fra årets kvote.

Reduserer på sei

Ifølge pressemeldingen reduserer Norge overføringen av sei til Russland for fiske i Norges økonomiske sone med 605 tonn for 2023. Samtidig blir overføringen av blåkveite fra Russland til Norge redusert med 240 tonn.

Hva som er årsaken til dette, sier myndighetene ingenting om.

Partene er også enige om å fortsette arbeidet med en forvaltningsplan for reker.

Departementet opplyser at Russland og Norge også er enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2023.

Slik blir fordelingen av kvotene:

  • Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Norges kvote for 2023 vil være 260.782 tonn.
  • Totalkvoten for hyse er fastsatt til 170.067 tonn for 2023, i tråd med forvaltningsregelen. Norges kvote for 2023 vil være 84.177 tonn.
  • Totalkvoten for hyse er fastsatt til 170.067 tonn for 2023, i tråd med forvaltningsregelen. Norges kvote for 2023 vil være 84.177 tonn.
  • Norge og Russland er enige om å åpne for loddefiske i 2023 innenfor en totalkvote på 62.000 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Den norske andelen utgjør 37.150 tonn.
  • Totalkvoten for blåkveite i 2023 er fastsatt til 25.000 tonn. Norges kvote vil være 12.735 tonn.
  • Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 66.779 tonn for 2023. Dette er en nedgang på 431 tonn fra 2022. Norges kvote vil være 46.081 tonn.

Fiskeribladet oppdaterer saken.