Det er konklusjonen fra bearbeidingsrapporten fiskeriministeren fikk overlevert fra Katrine Tveiterås for over seks måneder siden.
Vi venter spent på konkret oppfølging av bearbeidingsrapporten.
Fangst og arbeidsplasser eksporteres
Rapporten som i bunn og grunn konkluderer med at dersom det er ikke blir tatt noen politiske grep, vil vi være vitner til at store deler av hvitfiskindustrien forsvinner helt fra Norge. Vi vet at over 50 prosent av fangstet volum eksporteres ubearbeidet ut av landet.
Bare de siste ti årene har norsk fisk bidratt til å etablere 10.000 nye fiskeindustriarbeidsplasser i EU ifølge undersøkelser Sintef har gjort. Tenk hva de arbeidsplassene hadde betydd for Kyst-Norge.
Hvorfor er det så vanskelig for politikerne å iverksette tiltak for industrien? For det mangler ikke på gode analyser. Det ligger rundt 30 utredninger i skuffen til fiskeriministeren bare fra de siste 20 årene. Dagens regjering trenger ikke å ha prestasjonsangst i forhold til hva som er levert tidligere.
Hele kysten er rammet av fraflytting. Og det er ikke rart i det hele tatt. Hvem ønsker å ta seg jobb i en næring der du kanskje har arbeid 3–4 måneder i året, og der du nærmest ikke vet fra dag til dag om du skal på jobb i morgen?
Levendebonusen på lånt tid
Vi har noen politisk bestemte ordninger som bidrar til mer helårlighet i fiskeindustrien. Dessverre er de stadig under press for å fjernes fordi de kan virke konkurransedrivende og urettferdige – for deler av flåten.
Industrien er enige om at de fungerer, og bidrar til økt verdiskaping og til at folk kan gå på jobb hver dag. Ferskfiskordningen fungerer, og selv om det diskuteres hvor stort volum som skal avsettes og når det skal starte opp, er det vel egentlig enighet om at den skal opprettholdes.
Her ønsker industrien at den skal utvides til også å gjelde den havgående flåten for å kunne få enda mer råstoff på land for bearbeiding i Norge. Levendebonusen lever på lånt tid, og skal etter planen fases ut etter neste års sesong, til tross for at industrien har bedt om at den må videreføres og at bonusen må heves.
Den har medført en forlengelse av sesongen, den har bidratt til mye teknologiutvikling, stor kvalitetsforbedring og at andre arter nå også lagres levende for senere bearbeiding eller håndtering. Men nå er den planlagt utfaset. Det mener vi er for tidlig i forhold til det potensial det kan utløse.
Tveiteråsrapporten kom med intet mindre enn 32 tiltak for grønn verdiskaping og økt bearbeiding i Norge. I Cod Cluster håper vi at fiskeriministeren ser spesielt godt på de som vil ha direkte innvirkning på landindustrien.
Makt til å gjennomføre?
Vi tror det er en god idé å se bearbeidingsrapporten opp mot høringen knyttet til arbeidet med ny kvotemelding. Endringer i kvotesystemet knyttet til oppsplitting av kvotepakker og innføring av kvoteutvekslingsordning slik at alle kommersielle arter kan utnyttes av de som ønsker det, er forslag som er verdt å utrede nærmere.
Dette er forslag som vil kunne ha stor betydning for foredlingsindustrien. Disse «sideartene» har stor forbrukerverdi og vil også bidra til et bredere råstoffgrunnlag.
Utviklingskvoter for industrien er også en veldig spennende tanke. Fisken i havet er jo en felles ressurs for hele samfunnet, og med slik ordning vil landindustrien kunne får risikoavlastning for å gjennomføre tiltak som styrker bearbeiding.
Og med det som bakteppe vil vi si at vi er glade for at fiskeriministeren ser rapporten til bearbeidingsutvalget og prosessen med kvotemeldingen i sammenheng. Vi må ha en verdikjedetankegang for å komme videre.
Jeg er blitt fortalt at fiskeriministeren er den ministeren som i praksis har mest makt til å gjennomføre ønsket politikk. Hvorfor? Fordi tiltakene sjelden har noen innvirkning på statsbudsjettet. Det handler om reguleringer av naturressursene, ikke penger. Dette er et svært godt utgangspunkt for å også løfte landindustrien fremover.
Men vi er utålmodige og venter i spenning!
