Målet er å kunne gi bedre råd om seismiske undersøkelser, skriver Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider.

Havforskningsinstituttet gir råd til alle seismikk-undersøkelser som blir gjort i norske farvann. Et av rådene er å unngå seismikk i gyteperioden, som er kritisk for overlevelsen og reproduksjonen til fisk.

Storskala-forsøk

Rådet har bakgrunn i et storskala-forsøk som ble gjort på 1990-tallet, der forskerne så at både torsk og hyse ble skremt bort fra området under seismikkskytingen. Studien ble gjort om sommeren på beitende fisk i Barentshavet.

– Det har ikke blitt gjort liknende studier på gytende torsk, så derfor har det vært usikkert om en ser den samme unnvikende atferden også i gyteperioden. Derfor satte vi i gang SpawnSeis-prosjektet, som undersøker nettopp hvordan seismikk påvirker gytende torsk, sier havforsker Lise Doksæter Sivle på instituttets hjemmesider.

Torsk i gyteområde

I SpawnSeis-prosjektet som startet i 2019 har forskerne merket torsk med akustiske sendere i gyteområdet Bakkasund i Austevoll. I to sesonger, 2020 og 2021, har forskerne vært ute med luftkanoner og eksponert torsken for seismikk i gyteperioden. Resultatene fra disse forsøkene skal etter planen publiseres i løpet av året, viser HI til.

Denne våren gjorde forskerne nye forsøk med ny teknologi for seismikk-undersøkelser, såkalt marin vibrator. Denne nye teknologien lager svakere og kontinuerlig lyd, istedenfor de korte smellene som luftkanonene gir fra seg.

– En hypotese er at marin vibrator kanskje skremmer fisk og sjøpattedyr mindre enn luftkanoner, siden lyden er lavere, samt at det reduserer risikoen for hørselsskader, sier havforsker Sivle til instituttet.

– På den andre siden kan det hende at den jevne duren fra vibratoren fører til at torsken flytter seg til et stillere område, eller at den reduserer vokaliseringen som er helt essensiell for vellykket gyting.

Lyttebøyer som mottakere

Lyttebøyer, eller mottakere, skal ta imot signaler fra torsk som er merket med senere. I Bakkasund har forskerne plassert ut et nettverk av slike lyttebøyer.

– Mottakerne registrerer informasjon om posisjonen, dybde og akselerasjonen til torsken. Når tre ulike mottakere registrerer en torsk, kan vi plotte posisjonen nøyaktig i tre dimensjoner, forklarer postdoktor Kate McQueen.

Slik fjernmåling og stordata-analyse blir i økende grad brukt i havforskningen. Det gir nye muligheter for å forstå hvordan dyr rører seg i det fri og hvordan de reagerer på ulike miljøforhold i miljøet.

Gir grunnlag for gode råd

I mai og juni fikk havforskerne god hjelp av lokale fiskere med å hente ut data og skifte batteri på de tilgrodde mottakerne i Bakkasund.

– Mottakerne er merket med blåser, slik at vi lett kan finne dem og ta de om bord. Vi markerer alltid posisjonen og dybden der vi finner mottakeren, sier McQueen til Havforskningsinstituttet.

Når mottakerne har gitt fra seg torskedataen, og fått byttet batteri er de klare for å stå ute og samle data et år til. I mellomtiden kikker havforskerne på data fra den siste gytesesongen og gjør den klar for analyser og publisering.

Forskerne kan sammenlikne torskedata fra tidligere SpawnSeis-forsøkene, og vil kunne gi svar på hvordan marin vibrator påvirker fisken sammenliknet med luftkanoner. Dermed vil også havforskerne kunne gi oppdaterte, kunnskapsbaserte råd om framtidige seismikk-undersøkelser.