– Da vi på slutten av åttitallet begynte å sette ned instruktører på fartøy, tror jeg det kom som et lite sjokk på mange av fiskerne. Plutselig kunne de risikere å bli inspisert ved at det kom to inspektører om bord i løpet av minutter.
Den tidligere sjefen for 337-skvadronen er den flygeren i landet med flest loggførte timer med de norske Lynx-helikoptrene som ble satt på bakken i 2014.
I denne ukens podkast forteller pensjonist Martinsen historien om bruk av helikoptre både i militær tjeneste og i redningsoppdrag, fra helt tilbake til midten av 1950-tallet. Og jo da: Vi snakker om typen helikopter vi kjenner fra M*A*S*H 4077-serien.
Krevde mye i starten
Kystvakten – slik vi kjenner den i dag – fant sin form i 1977, etter at Norge utvidet den økonomiske sonen og ble en stormakt på havet. Den retten ble også hevdet gjennom innkjøp av seks Lynx-helikoptre. Helikoptrene ble en forlenget arm for de store, grå farkostene i Nordkapp-klassen som kom i årene 1980 og 1981.
– Et fartøy med helikopter som skal lande og ta av under de fleste værforhold og sjøforhold hele året krevde hele tiden mye av oss, men spesielt i starten.
Det er den såkalte 337-skvadronen som flyr helikoptrene for Kystvakten. Denne skvadronen er i likhet med de andre helikoptergreinene underlagt Luftforsvaret. Det gjelder også den noe mer sivile 330-skvadronen som ble opprettet i allerede i 1967: Redningshelikoptrene.
Badekarkurven
I alle startfaser vil det oppstår problemer, sier den erfarne piloten.
– Vi kaller det for badekarkurven, der det er en veldig stor mengde med feil som holder maskinene på bakken, til du er blitt kjent med maskinen. Så går kurven ned, og du har god tilgjengelighet på maskinen til de begynner å bli gamle igjen og kurven går opp.
Dette var erfaringen da Kystforsvarets forrige helikoptermodell, Lynx, ble kjøpt inn. Kystvakten sto operativ med Lynx i 1983, og Martinsen er godt fornøyd med hva de fikk ut av det som i starten var en problematisk periode med mangel på reservedeler og tilgang på kompetent personell.
Ikke ulikt innfasingen av NH90, altså. Hvis du lurer på hvilket helikopter veteranen hadde ønsket over statsbudsjettet, og hva det hadde gjort med badekarkurven, så må du høre på andre og siste del i denne helikopterpodden. Den kommer ut om en uke.
Neste fredag forteller han videre om både innfasingen av NH90 og pilotutdanningen som binder helikoptergrenene sammen. Den første episoden hører du ved å klikke på spilleren øverst i saken. Du finner også Tekfisk i iTunes og på Spotify.
Her finner du noen av våre nyeste episoder:
- – Det var på mange måter som å slå på lyset på havet
- Gründerne har laget en vaskerobot som klatrer på betongvegger
- Storsatsingen skal sikre kloke hoder og verdiskaping på havet
- Han er villig til å ta risikoen for gode ideer. Det har hjulpet både Scantrol og Liftup.
- Bifangsten i ett tonn raudåte tilsvarer én voksen torsk: – Det er faktisk så beskjedent
