Samtidig har havforskerne sammenlignet dette hvor mye fiskerne fisker. Et viktig spørsmål for forskerne var om sjøpattedyr og mennesker er konkurrenter i matfatet, eller om det er nok sjømat til alle, melder Havforskningsinstituttet (HI) på sine nettsider mandag.

Forskerne delte havområdet inn i tre regioner; området rundt Island, området Grønlandshavet og Norskehavet, og til slutt Barentshavet.

Resultatet viste at sjøpattedyr konsumerte:

  • 13,4 millioner tonn byttedyr i Island-regionen
  • 4,6 millioner tonn i området mellom Grønland og Norskehavet
  • 7,1 millioner tonn i Barentshavet

Fiskerne fisker:

  • 1,55 millioner tonn rundt Island
  • 1,45 millioner i Grønland-Norskehavet
  • Nesten 1,2 millioner i Barentshavet.

Det vil si at fiskerne fisker nesten 4,2 millioner tonn i det samme området.

Konkurranse om matfatet

Blåhvalen forsyner seg for eksempel gladelig av plankton, som er langt nede i næringskjeden, men fiskerne fisker gjerne rovfisk som torsk. De er det langt færre av, enn hva det er av plankton, som finnes i store mengder.

Likevel viser resultatene at det kan være en viss konkurranse om matfatet, påpeker HI.

– Potensialet for at sjøpattedyr og mennesker havner i direkte konkurranse med hverandre, er størst i området Grønlands- og Norskehavet. Årsaken til det er at fiskeriene her høster lengre nedi næringskjeden. Her fiskes det mest pelagisk fisk som sild og kolmule. Konkurranse er mindre sannsynlig i Barentshavet, sier forskningssjef ved HI, Mette Skern-Mauritzen i artikkelen på HIs nettsider.

Mette Skern-Mauritzen er forskningssjef ved havforskningsinstituttet. Foto: Ketil Svendsen

Spiser mer enn før

Forskerne fant også at sjøpattedyrene ser ut til å spise mer og i andre områder enn før.

– Vi tror dette skyldes flere ting på en gang. For det første ser vi at hvalbestandene er i bedring, etter å ha vært langt nede på grunn av den historiske hvalfangsten, forklarer Skern-Mauritzen.

Og for det andre er økosystemene i nord i hurtig endring. Det betyr flere hvaler, og at de sprer seg utover et større område enn før. Havtemperaturen stiger, og det betyr at hvalene også kan gå lenger nord. Konsekvensen er at mer liv i havet blir spist av sjøpattedyr.

Forskerne mener at endringene i sjøpattedyrenes konsum må bli tatt hensyn til i forvaltningen av de aktuelle havområdene.

– For å sikre god fiskeriforvaltning i disse tider, når økosystemene er i så hurtig endring, bør man ta hensyn til at også sjøpattedyrenes livsmønster er i endring. De står for et ikke ubetydelig uttak, sier forskningssjefen.

Hun sier det også er et behov for mer forskning der havforskernes tall tas videre i økosystemmodeller, for å kunne gjøre en nærmere vurdering av om fiskeri påvirker sjøpattedyrene og motsatt.

– Dette studiet viser at da kan det kan være lurt å prioritere området Grønlandshavet-Norskehavet, uttaler Skern-Mauritzen.