1. juledag 2000 gikk «Jon R», et kypriotisk frakteskip, på grunn nord for Tromsø. Mens mannskapet ble reddet, brakk skroget i to og rundt 1000 tonn olje lekket ut.
Dagbladet beskrev redningsaksjonen og opprenskningen som «et tragisk symbol over en kystberedskap på ville veier». Hendelsen ble en vekker og synliggjorde behovet for bedre samordning og informasjonsdeling i den marine beredskapen.
Ved Universitetet i Tromsø reiste professor Tore Vorren ideen om «Barentshavet på skjerm» der satellite informasjon skulle gi bedre oversikt over aktiviteter til havs.
Ideen fenget, og for å gjøre en lang historie kort ble Barentswatch en viktig del av nordområdesatsingen under regjeringen Stoltenberg. I 2012 ble Barentswatch formelt etablert. N
Dagens Barentswatch
Formålet med Barentswatch er å utvikle digitale tjenester for deling av informasjon og samhandling og slik bidra til at norske hav- og kystområder brukes og forvaltes på en «effektiv, bærekraftig og koordinert måte».
Offentlige etater med ansvar i hav- og kystforvaltning skal sikres pålitelige og sikre digitale tjenester som legger til rette for samhandling på tvers av etatsgrensene. Og brukere av norske havområder skal ha lett tilgang til sammenstilte og oppdaterte offentlige data.
Organisatorisk er Barentswatch en del av Kystverket, en etat under Nærings- og fiskeridepartementet.
I tråd med ideen om samhandling og koordinering på tvers, deltar 10 departementer og et tyvetalls øvrige etater som leverandører og brukere av data.
Barentswatch består av åpne og lukkede tjenester. Mens de åpne tjenestene er tilgjengelige for alle, er de skjermede tjenestene innrettet mot informasjons- og samordningsbehov hos forsvar, redningstjeneste, politi og annet.
Et ressursregister over tilgjengelige kapasiteter i forbindelse med nødssituasjoner er sentralt her. Et verktøy for sporing og samhandling gir et samlet, felles informasjonsbilde om situasjoner på havet i sanntid, noe som er kritisk viktig for operasjoner i forbindelse med f.eks. redningsaksjoner til havs.
De åpne tjenestene
De åpne tjenestene spenner over et vidt felt og er tilgjengelige ikke bare for de som bruker havet, men også for alle som søker informasjon om blant annet fiskerier og akvakultur. Innen akvakultur er det to tjenester: «Bærekraft i havbruk» og «Fiskehelse». Førstnevnte gir detaljert status for akvakulturvirksomhet langs de tre dimensjonene av bærekraft: miljø, økonomi og samfunn.
Fiskehelsetjenesten gir oppdaterte oversikter over tilstanden i alle 1708 lokaliteter i norsk akvakultur, med blant annet lakselus og tiltak mot slike, fiskesykdommer, med mere.
Tjenesten har også oversikt over tillatelser og plassering og kan sortere data etter produksjonsområder.
Også fiskerne har sin tjeneste i Barentswatch. «Fiskinfo» gir oversikt over fartøy, fiskerireguleringer, petroleumsrelaterte aktiviteter, is- og værforhold, med mere.
Fra og med 2022 er Barentswatch Kystvaktsentralens system for innmelding av faststående fiskeredskap.
Der fiskerne tidligere måtte ringe inn informasjon til Kystvaktsentralen, skjer dette nå elektronisk gjennom Fiskinfo.
Også forvaltningsplanarbeidet understøttes av Barentswatch. Gjennom tjenesten «Arealverktøy for forvaltningsplanene» får man tilgang kartbaserte data for blant annet grenser og reguleringer, menneskelig aktivitet og naturressurser og miljø.
En helt ny tjeneste er NAIS som viser posisjoner og annen informasjon for alle større fartøyer i norske farvann.
Videre perspektiver
ArcticInfo er innrettet mot brukere på havet og gir informasjon om vær- og isforhold og andre fartøyer. Tjenesten omfatter også andre deler av Arktis.
Digitalisering, åpenhet og deling av informasjon, brukerdrevet utvikling, samt sterkere samarbeid mellom ulike offentlige etater er sentrale elementer i Barentswatch.
Erfaringene så langt viser betydelig merverdi av slike trekk, eksempelvis når det gjelder samarbeid på tvers av etatsgrenser i forbindelse med redningsaksjoner. I så måte har vi kommet en lang vei i de to tiårene som har gått siden «Jon R».
Barentswatch er et barn av nordområdesatsingen. Sammen med nytt isgående forskningsfartøy og Framsenteret er Barentswatch en viktig plattform for videre satsing i nord.
Over 80 % av norske havområder ligger nord for polarsirkelen. Gitt en utvikling med økende aktivitet i norske havområder i nord, vil behovet for tjenestene Barentswatch leverer være økende i årene fremover.
