Dette er en konkret historie om hvordan hvitfisk blir omsatt svart under torskefiske

Saken ble først publisert 7. juni 2022.

Dette er en konkret historie om hvordan en vanlig leveranse ender opp som svartsalg av fisk i torskesesongen nordpå. Vekta ved innveiing under levering viste 2350 kilo. På sluttseddelen i Norges Råfisklag står det at det ble levert 1800 kilo.

Både fisker og fiskekjøper «tjener» på leveransen. Taperne er torskebestanden og forvaltningen som skal holde styr på at det ikke fiskes mer enn tillatt. Andre tapere er fiskekjøpere, som konkurrerer i markedet med den samme torsken, som de har kjøpt inn dyrere, hvis ikke de også er med på jukset.

Mener fiskejuks kan elimineres: – Dette er noe nesten alle fiskere vil til livs

Les mer

Øyenvitne til leveringen

Av hensyn til kildevern ønsker ikke Fiskeribladet å avsløre hvilken fiskebåt og hvilket fiskebruk som var involvert i omsetningen. Kilden har ingen motiv, fordel eller gevinst av å dele sin historie. Han var selv øyenvitne til leveringen med vekt registrert på kaia og så etterpå hva som ble innmeldt av fangst fra den samme leveringen til Norges Råfisklag.

Den helt vanlige leveransen skjedde på høylys dag i den grad det er lyst på vinterdager i Nord-Norge. Både fiskebåten og fiskekjøper regnes i næringen for å være seriøse aktører i fiskerinæringen.

Må være selger og kjøper

Dette ser ut til å være et eksempel på hvordan juks, manipulering med vekt og kriminalitet knyttet til ressursutnyttelse foregår på kysten. Det må være en fisker som selger mer fisk enn det som blir registrert ved innveiing, og en kjøper som registrerer mindre fisk inn enn det som kommer på sluttseddelen.

Juks med vinn-vinn

Slik gjør de det til en vinn-vinn-situasjon for begge parter. Fiskeren får en merpris per kilo for fisken enn det normale, slik at de får en delvis kompensasjon og oppgjør for det som leveres uten å komme på sluttseddelen.

Selv om kjøperen betaler ekstra høy pris for fangsten per kilo, sitter også de igjen med en gevinst av den fisken som i realiteten omsettes svart.

Andre fiskere taper ikke direkte på dette, men indirekte ved at det blir ulovlig beskatning av fiskebestanden. Andre kjøpere som ikke jukser, rammes direkte med at konkurrenter får kjøpt fisk billigere enn de selv og dermed kan oppnå en større margin med fortjeneste i markedet.

Økokrim bekrefter

Økokrim har bekreftet det som skjer i en trusselvurdering, som nylig ble offentliggjort. De betegner det som skjer som systematisk feilrapportering og skriver om under- og feilrapportering ved levering i sin rapport:

«Dette foregår enten i samarbeid med fiskerne eller ved at mottakene underslår fangst eller fangstverdi fra fiskerne. Ved samarbeid kompenserer mottakene under- og feilrapporteringen ved å betale en høyere pris for fangsten. Mottaket får dermed mer råstoff og fartøyet kan fiske mer enn det har på kvoten», heter det i trusselvurderingen.

Verdt 10.000 kroner

I leveransen som Fiskeribladet har fått informasjon om, var det snakk om 550 kilo med ekstra fisk som ikke blir registrert. Med en normalpris på 18 kroner kiloet for torsken rund, har ekstrafangsten eller svartleveransen en verdi på anslagsvis 10.000 kroner.

Hvis det betales 21 kroner kiloet i stedet for 18 kroner kiloet for den registrerte fangsten på 1800 kilo, har man i realiteten gjort en nesten jevn fordeling av den ekstra uregistrerte fisken mellom kjøper og selger på 550 kilo, med en merverdi på om lag 5000 kroner til hver av partene.

Lønnsom jukseregning

Slik blir det omtalte jukset et vinnerlodd for både fisker og fiskekjøper:

• 21 kroner kiloet for 1800 kilo, som på sluttseddelen, gir en fangstverdi på 37.800 kroner.
• 18 kroner kiloet for 2350 kilo gir en fangstverdi på 42.300 kroner.
• Fiskeren taper tilsynelatende 4500 kroner på å få 1800 kilo på sluttseddelen, men får fiske 550 kilo av kvoten en gang til som gir ytterligere 11.500 kroner i fangstinntekter for det som ble registrert fisket i kvoteregnskapet til båten.
• Nettogevinsten for å få registrert 550 kilo mindre i kvoteregnskapet sitt blir dermed 7000 kroner. Når det er snakk om kanskje 20 slike fangster med god pris og fisk som kan fiskes en gang til, er det i et slikt tilfelle snakk om 140.000 kroner i ekstra fangstinntekter for sjarkens torskekvote.

Priser holdes hemmelig

Hva kjøperen betaler for fangsten til fisker, blir ikke offentliggjort gjennom Norges Råfisklag sine registreringssider for levering av fisk. Heller ikke aktører som kan logge seg inn på disse registrene får vite hvilke priser som betales for fisken per kilo eller samlet.

Det er det bare Norges Råfisklag og den enkelte fisker og kjøper som vet, angivelig av hensyn til markedssituasjonen og konkurransesituasjonen mellom aktørene. Det fremkommer heller ikke i Råfisklagets registre hvor mye fisk som er meldt inn, bare hvor mye som er levert.

Administrerende direktør Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag sier at de har fremmet forslag om åpenhet internt for kjøperne i prissettingen, men at de ikke har fått gjennomslag for det.

– Er større åpenhet om priser en farbar vei til å løse problemet?

– Det er det ulike meninger om. Vi har et inntrykk av at de som vil drive kriminell virksomhet innretter seg etter de ordninger som kommer. Det vil de kanskje også kunne gjøre om det blir mer åpenhet om priser, sier Haugland.

Innmelding med feilmargin

Denne formen for juks starter allerede ved innmelding av fangst, og fullføres under levering, får Fiskeribladet opplyst.

Fiskere vet ganske nøyaktig hvor mye fisk i rund vekt de har i karene om bord. Den aktuelle fiskebåten kan ha meldt inn 2100 kilo selv om fiskeren visste at det var over 2300 kilo i karene. Det er vanlig at det er minst ti prosents slingringsmonn for feilinnmelding som godkjennes av Fiskeridirektoratet ved kai kontroll.

Reell vekt på 2350 kilo ville derfor neppe fått konsekvenser i form av inndragning og mulig anmeldelse av forholdet, men kommet inn under tillatt feilmargin ved innmelding.

Vektjuks ved levering

1800 kilo trenger ikke å bli en registrert eller innmeldt vekt på fangsten før ved selve leveringen uten kontrollmyndighetene på kaia, men med en enighet mellom fiskekjøper og fisker.

Å få registrert 550 kilo mindre i leveranse enn reell fangst, gjør at fiskeren får en ny gevinst av å kunne fiske den uregistrerte fisken en gang til i kvoteregnskapet sitt. Dermed kan en ny merfangst i forhold til båtens kvote, verdt 11.500 kroner til god pris, fiskes.

Kjent stoff for Skjæran

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran svarer dette på Fiskeribladets spørsmål om hvor godt departementet kjenner til at det foregår slikt juks:

– Departementet er kjent med at det foregår kriminalitet i næringen, men det er viktig for meg å understreke at jeg er trygg på at de fleste i næringen er lovlydige aktører. Politiet sine trusselvurderinger har dessverre påpekt at det foregår lovbrudd i næringen som vi skal gjøre noe med.

– Hva gjør dere med dette?

– Det pågår nå en reform av fiskerikontrollen. Departementet har opprettet en ny seksjon i departementet som har ansvar for å følge opp reformen. Det jobbes blant annet med å digitalisere data fra ressursuttaket i fiskeriene. Dette vil begrense mulighetene for å registrere uriktig ressursuttak, samtidig som det vil gi politi- og kontrollmyndigheter bedre data for å kunne avdekke og etterforske lovbrudd. Det arbeides også med å effektivisere ressurskontrollen og styrke det tverretatlige samarbeidet, inklusive med politiet.

«Juks er akseptert»

– Er det noe i vår beskrivelse av denne leveransen som er nytt for departementet?

– Dette er dessverre et konkret eksempel på noe departementet er kjent med forekommer. Det ble for noen år siden gjennomført en spørreundersøkelse i næringen hvor 40 prosent av respondentene svarte at det er akseptert i næringen å jukse, sier Skjæran om en Nofima-undersøkelse fra 2014.

– Hvordan er det mulig å komme dette jukset til livs?

– Den pågående reformen mener vi vil gjøre det vanskelig med å begå kriminalitet i næringen. Samtidig er det viktig at aktører som begår lovbrudd er klar over at det skader næringen og samfunnets viktige verdier.

Mer kontroll og forebygging

– Kommentar til at omsetningsjukset betegnes som risikofritt i lys av kontrollhyppighet og kontrollnivået på kaier ved levering?

– Regjeringen vil forbedre fiskerikontrollen, blant annet sikre mer kontroll på kaikanten. Men forebygging er også et viktig satsingsområde for å hindre at denne typen kriminalitet i det hele tatt forekommer.