Virksomheten til den voksende organisasjonen for miljøsertifisering av fisk, MSC, blir møtt med kritiske røster.
Autolinebåtreder Hallgeir Holmeset finner det ikke logisk at lange og brosme fisket av en islandsk båt sendes ut i markedet med MSC-godkjenning, mens den samme fisken tatt av en norsk autolinebåt ved siden av ikke får bruke tilsvarende merking eller sertifisering.
Ikke splitt kysttorsken
Fiskekjøper Per Mjelva fra Marine Sales i Ålesund sier at det er variasjon blant fiskeeksportørene i hvor stor grad de merker MSC-sertifiseringen. Han kom med en klar beskjed:
– Ikke splitt mellom kysttorsk nord og sør for 67 grader nord. Det må ikke skje, sier han.
Mjelvas Marine Sales ligger praktisk talt i Borgundfjorden og er avhengig av en kystflåte som i hovedsak leverer kysttorsk.
I fjor utførte ICES en metoderevisjon, der kysttorskbestandene ble delt i to: Sør og nord for 67-graden. Og da ICES kom med sine kvoteråd før sommeren, ble bestanden nord for 67-graden vurdert til å være godt under kritisk nivå, og anbefalingen var nullfiske og ny gjenoppbyggingsplan.
Torsk og hyse er sertifisert utenfor 12-mila. Men i fjor høst forsvant godkjenningen for torsk fisket innenfor 12-mila. Årsaken var den uløste kysttorskproblematikken.
Etterlyser «norsk MSC»
Mjelva synes det er på tide at det kommer en norsk sertifiseringsordning med den norske stat med som blir en motvekt til det stadig voksende MSC.
– Vi betaler mye for denne ordningen i dag. Det er ønskelig med en tilsvarende norsk ordning med den norske stat i ryggen, sier Mjelva.
Mjelva undersøker at han legger frem dette forslag i egenskap av fiskekjøper og ikke på vegne av Sjømatbedriftene hvor han også er en aktør.
- Den internasjonale sertifiseringsordningen Marine Stewardship Council (MSC) er det største miljømerkingsprogrammet for villfanget fisk i verden. Merket garanterer at et sjømatprodukt kommer fra bærekraftig fiske.
- MSC-sertifisering foregår ved at en bedrift eller organisasjon frivillig tar på seg rollen som klient og hyrer inn et uavhengig sertifiseringsselskap for å vurdere et fiskeri opp mot MSC-standarden.
- I Norge har Norges Fiskarlag denne rollen på vegne av norsk villfiskernæring, og i direkte finansieringssamarbeid med Norges sjømatråd og salgslagene.
- DNV GL er sertifiseringsbyrået som stort sett er blitt benyttet til å vurdere fiskeriene.
«Norsk MSC» er planlagt
Miljørådgiver Tor Bjørklund Larsen i Norges Fiskarlag sier til Fiskeribladet at planen om en norsk sertifiseringsordning i norsk regi lenge har eksistert, men at planene ikke er realisert.
– Det foreligger et norsk alternativ til MSC. Allerede på slutten av 1990-tallet ble det utarbeidet et forprosjekt. En standard ligger klar til å kjøres videre hvis en organisasjon vil det. Mye forarbeid er gjort, sier Bjørklund Larsen.
Han sier det er i tilfelle ikke vil bli lett å skape et alternativ til MSC som har opparbeidet seg en sterk posisjon for å sette miljøstandarder innen fiskerisektoren. Det har skjedd mens de norske planene har vært lagt på is.
MSC over 20 år i vekst
MSC har en vokst seg til å få en årlig omsetning på 400 millioner og Tor Bjørklund Larsen anslår at det er mellom 250 og 300 ansatte i MSC som er en privat organisasjon, stiftet for over 20 år siden.
– MSC er blitt en stor aktør innen fiskerisektoren. De norske planene ligger der fortsatt. Spørsmålet er om hvem som vil eller kan løfte de frem i konkurranse med MSC, sier han.
Mye arbeid gjenstår
Marine Stewardship Council (MSC) er så å si enerådende som miljøsertifiseringen for sjømat i verden per dags dato. Et unntak er Responsible Fisheries Mangement eller RFM-standarden som er tatt i bruk på Island og i Alaska.
I 2020 så et FHF-prosjekt på hva som skal til for å få på plass en ny nasjonal miljøsertifisering også i Norge. Nofima-forsker Marianne Svorken ledet prosjektet og i februar i fjor sa hun til Fiskeribladet at det nå var opp til sjømatnæringen selv hva som skjer: Om de ville bruke tid og penger på å utvikle standarden eller om det hele skulle legges på is.
Mye arbeid sto igjen for en ny sertifisering: Blant annet må en teknisk standard på høring, eierskap og drift må avklares, finansiering må på plass og systemet må godkjennes av Global Sustainability Seafood Initiative (GSSI).
I beste fall kan den nye standarden være oppe og gå om rundt to år, mente Svorken den gangen.
