– Hvis prisen for fiskeriets overlevelse er å filme fisken som blir fanget og de hender som sorterer dem, så synes jeg at vi skal spytte i neven og si at det er en avtale.
Danskenes fiskeriminister Rasmus Prehn legger lite imellom når han nå innfører krav om kameraovervåking om bord under krepsefiske i Kattegat. Sitatet er for øvrig hentet fra en fersk pressemelding, og ikke fra et opphetet intervju.
Krav fra myndighetene
Bifangst av torsk er den utløsende faktoren for det som nå blir et krav fra danske myndigheter. Rundt hundre fartøy driver i dag fiske etter sjøkreps, med en totalverdi på nesten 150 millioner norske kroner. Innblanding av torsk er uunngåelig i denne typen bunntrålfiske.
Fiskeridirektoratets fagavdeling svarte dette på spørsmål om kravene ville kunne ramme norske fiskere i området, der både Norge og Sverige har gjensidig fiskeriavtale med danskene: «Etter det vi kjenner til, er det ikke noe norsk sjøkrepsfiske i Kattegat».
Bakgrunnen er alvorlig. Torskebestanden i Kattegat har falt med hele 90 prosent siden slutten av 1990-tallet. I 2020 ble det kun landet 24 tonn torsk i området, og en undersøkelse har vist at rundt 65 prosent av all bifangst av torsk går på sjøen igjen.
– Overraskende og uhyggelig
Fiskeriminister Prehn karakteriserer tallene som «uhyggelige» ifølge danske Politiken.
– Det er overraskende og uhyggelig store tall når vi vet at torsken er historisk presset, sa Prehn i desember i fjor.
Tilsvarende utkast for fartøy med kamera ligger på fem prosent, viser undersøkelsen utført av DTU Aqua.
- Sjøkreps lever på 20–800 meters dyp på bløtbunn av sandblandet mudder eller leire hvor den graver opptil 20–30 cm dype huler.
- Voksne sjøkreps er stedbundne.
- Fiskes med teiner og sjøkrepstrål, en del tas også som bifangst i reketrål.
- I Norge fiskes kreps langs norskekysten nord til Lofoten.
Kameraovervåking om bord er en svært aktuell sak i Danmark. Denne måneden gikk Danish Pelagic Producer Organisation (DPPO) ut med nyheten om at alle deres medlemsfartøy vil innføre kameraassistert dokumentasjon, til formodentlig glede for både myndigheter, forskning og marked.
For krepsefiskerne er imidlertid tiltaket et krav fra myndighetene, og innebærer kamera over sorteringsristen på alle bunntrålere. Fiskeriminister Prehn presiserer at også andre EU-fartøy er omfattet av påbudet.
– Vi [har] en klar avtale med EU: Hvis det ikke er kamera på fartøyene, så er bifangstkvoten på torsk i alvorlig fare. Det siste vil bety totalt stopp i fisket etter kreps i Kattegat. Derfor har jeg valgt kamera, sier ministeren i pressemeldingen.
Prosjekt siden 2020
12 danske krepsefartøy har siden 2020 vært del av et prosjekt mellom Danmark og EU, som har sikret fiskerne bifangstkvote på torsk. Kriteriet for kvotetildelingen har vært kamera om bord. Oppskaleringen og kravet skal altså både sikre et fortsatt krepsefiske, og en styrking av torskebestandene.
Når Prehn spytter i neven, tar han også skjeen i den andre hånden.
– Havmiljøet er historisk presset. Torsken kjemper for å overleve, og det tar jeg dypt alvorlig. Hvis vi også i fremtiden skal ha torsk i Kattegat, blir vi nødt til å ta skjeen i en annen hånd, sier han i pressemeldingen.
