På nytt har Norges Fiskarlag fått likestillingssaken i fanget, men også nå sitter mennene helt stille i båten i håp om at saken skal blåse over. Når organisasjonen ikke evner å ta mer offensive grep rundt kvinnerepresentasjon, er Fiskarlaget i ferd med å spille seg selv ut over sidelinjen. Det holder ikke å vente i 1,5 år, slik organisasjonen legger opp til.

Det er nå 3,5 måned siden det famøse landsmøte i Norges Fiskarlag da organisasjonen kun evnet å velge én eneste kvinne til 56 posisjoner i laget. Fiskarlaget fikk knusende kritikk for sine gubbeholdninger, og først etter at den nye fiskeriministeren karakteriserte situasjonen som uholdbar, har mennene i laget antydet at de vil gjøre noe.

I etterkant av landsmøtet ble det i et seminar satt ned arbeidsgrupper som skulle komme med forslag til tiltak, og et av forslagene som kom på bordet var en utvidelse av landsstyret med to personer, øremerket kvinner. Det ble foreslått behandlet på landsstyremøtet i begynnelsen av februar, men heller ikke da grep mennene muligheten.

I stedet for å starte en prosess for å sikre bedre representasjon, ble forslaget avvist med argumentet om at det først kunne bli behandlet av landsmøtet høsten 2023. Initiativtakerne bak forslaget har imidlertid hele tiden ment at det var mulig å ta grep allerede nå. Det stod kun på viljen, mente de.

Det eneste gubbene skal ha vært villige til å diskutere, var å gi såkalte observasjonsroller til kvinner og unge. Det vil altså si at kvinnene og ungdommen skulle få være tilstede, men at de samtidig skulle «tie i forsamlingen». Det er Fiskarlaget i 2022.

Fiskeribladet har gang på gang prøvd å få organisasjonen i tale i denne saken, men ledelsen unngår for enhver pris å snakke om det som er den aller viktigste saken i Fiskarlaget akkurat nå. Det er underlig at de ikke selv ser behovet for å ha en tydelig stemme i saken, og samtidig vise vilje til rask endring.

Norges Fiskarlag blir dradd motvillig inn i fremtiden, og lagets uvilje mot endring og fornyelse, gjør organisasjonene mer og mer irrelevant. Konsekvensen er at det mannstunge laget står på stedet hvil. Det er trist, for fiskerinæringen trenger en organisasjon som lever i nåtiden og jobber for fremtiden.