I dag er kunnskaper lett tilgjengelig, og jeg og mange med meg lærer stadig mer om energi, energisystemer og energipolitikk.

Vi skjønner også at politikerne forstår for lite, alt de sier og gjør handler om å oppfylle selvpålagte mål med symbolpolitikk så snart som mulig.

Ragnhild Sandøy, Motvind Nord Foto: Privat

De fortsetter med mer av det som skaper problemene, for eksempel de høye strømprisene i Sør-Norge. Forrige uke ble det faktisk enda verre. Vi er mange som blir fysisk uvel, dette tar mye livsglede i hverdagen. Dette er galskap og må stoppes!

Strøm til Europa

Onsdag 9. presenterte regjeringa sin «Havvindsatsing». Mens statsminister, næringsminister, finansminister og energiminister serverte oss flosklene om mer kraft, fornybar kraft, kraft til industrien, så og så mange husholdninger, så og så fantastisk og fabelaktig og kraftfullt, skjønner de fleste av oss at de vil forurense havene med ikke-resirkulerbare, ikke-fornybare og ikke-bærekraftige vindturbiner, for å frakte mer kraft til Europa gjennom utenlandskabler de ellers ikke ville fått bygget.

Slik pratet de i Dagsnytt 18 og seinere i Dagsrevyen samme dag. Høyre og SV kritiserte planene – for at de ikke var offensive og storstilte nok.

Euforisk strømstemning

Så også i NRK Debatten 10.2. der stemninga ble mer og mer euforisk. Astrup framsto fiksert. Vedum surret skikkelig. Solvik-Olsen var ryddig, men hadde mest fokus på hva de andre gjorde galt.

Støre sto på repeat, repeat. Hansson kasta inn ordet natur helt på tampen, men vil likevel ha havvind. Det eneste vi visstnok ikke har nok av, er tid. Dette ble understreket av et heseblesende tempo blant debattantene, alle med hver sine haltende løsninger som stort sett gjennomsyres av liten troverdighet.

FrP har tross sin bedrøvelige historie når det gjelder energipolitikken, i det minste innsett at elektrifisering av offshoreindustrien ikke er annet enn symbolpolitikk. Der stiller de sammen med Rødt, som ikke deltok i debatten.

«Vi må bygge mer vindkraft både på havet og på land, jeg tør si det», sa Støre og presenterte havvind som tiltak for sysselsetting i leverandørindustrien. Ingen var opptatt av kunnskaper eller å være føre-var.

Ingen nevnte fiskerinæringa, primærnæringene, beitenæringene, produksjon av sunn mat for selvforsyning og eksport, det virkelig store potensialet for «grønn verdiskaping».

Forbruk av elektrisitet i Norge i TWh i årene 1960 - 2020 og prognose 2020 - 2040, fordelt på ulike forbrukskategorier. Foto: NRK Debatten/NVE

Hvorfor haster det med «økt forbruk»?

Hvorfor bruke fellesressursene til eksport, elektrifisering av sokkelen, ustabil vindkraft, kraftkrevende bitcoin, datasentra og batterifabrikker.

Hvorfor skal petroindustrien som de tilsynelatende skal legge ned, elektrifiseres? Hva med gass som EU nå definerer som grønn energi? Er dette virkelig verd mer produksjon? Som vi strømkundene skal betale?

Ingen kunne svare på spørsmålet om strømprisene og havvind – det Debatten skulle handle om. Regjeringa har fortsatt ikke tenkt å ta kontroll på vannkrafta. De vil forsere eksporten via utbygging av eksportnettet med 420 kV linjene.

De vil bygge vindkraft til havs og elektrifisere sokkelen. Norges befolkning, strømkundene, skal betale gildet. Dette er kun lønnsomt med milliardsubsidier og med en kWh pris rundt 1,50 til husholdninger, gårdsbruk og små og store bedrifter.

Energibehovet i Europa

De skandaløse strømprisene i Sør-Norge vil fortsette. Om ingen parti setter ned foten for Statnett og nettprosjektene deres, får vi her nord de samme prisene før vi vet ordet av det. Når linjene er bygd er det for seint.

Vindkraft kan aldri dekke energibehovet i Europa. Jo mer vindkraft, jo mer balansekraft trenges. Vi har to store miljøutfordringer, og politikerne går for å forverre begge. Øke utslippene, øke tapet av naturarealer og naturmangfoldet.

I tillegg kaster de oss inn en økonomisk krise og en sosial fordelingskrise. Dette er regjeringens «offensive» satsing på havvind.

Det viktigste er tydeligvis å oppfylle Paris-avtalens mål om 55 % reduksjon av Norges klimagassutslipp innen 2030. 55 % av et utslipp som utgjør 0.12 % av verdens totale utslipp. Til en pris av 50 milliarder bare for elektrifisering offshore.

Dette har kun betydning for et selvpålagt klimamål, uten annen betydning enn at politikerne kanskje kan oppnå internasjonal kreditt, for meningsløse klimatiltak. Det forteller at politikere har altfor lett tilgang til store penger.

Bryr seg ikke om befolkninga

Når vi ser hvor politikerne har brakt oss, og hvordan de ser for seg framtida, er det lite som tyder på at de skjønner det de driver med.

De bryr seg ikke om at befolkninga er fortvilet, enten det er strømkundene, bygdefolket på Haramsøya, debattanter i kronikker og på sosiale medier enn si fiskerne og beitenæringene. De lever i sin egen forestillingsverden om at det bare er å forbruke fellesressurser som de tror er utømmelige.

Med politikere med så dårlige kunnskaper og så lite respekt for natur og folk flest, ser det dystert ut for dette landet! Det er vanskelig å finne ord.