Fiskeribladet har sett på hvordan to modeller for tilbakefall av strukturgevinst, som Fiskeridirektoratet nylig presenterte, slår ut på ti båter i lukket kystfiske etter torsk. Dette er de samme ti som vi skrev om i 2020, etter Stortinget hadde behandlet kvotemeldingen.
For noen av båtene gir den ene modellen lite utslag, mens for andre vil det ha store konsekvenser hvilken modell som følges.
Tredobler kvotene
Av de ti båtene Fiskeribladet har valgt ut, er det størst utslag for «Nordegg» som er et 19,5 meter langt fartøy hjemmehørende i Flakstad kommune i Nordland. Den har en torskekvote på 192 tonn i 2022 og vil med en løsning der hjemmelslengden legges til grunn, få økt kvoten sin til 547 tonn i 2042, når alle strukturkvotene som er inngått til nå har utløpt.
«Nordegg» vil også få en vesentlig kvoteøkning dersom en flåteinndeling etter faktisk lengde legges til grunn.
Etter Fiskeribladets beregninger vil den da fått en kvote på 425 tonn i 2042, med samme totalkvote for kystfiskeflåten i 2042 som i 2022. Årets totalkvote for lukket gruppe i kystflåten er satt til 205.416 tonn, der flåtegruppen 15–21 meter hjemmelslengde har 54.344 tonn til fordeling.
Et grønt skifte
«Nordegg»-reder Berner Nygård sier det er viktig å huske hvorfor det ble innført kvoter i kystfiske i 1990 og innført en strukturkvoteordning på 2000-tallet.
– Det er mange faktorer som spiller inn på valgene som gjøres. Vi har en kvote som er knyttet til en hjemmelslengde og må forholde oss til det, sier han, men mener at lengde ikke er noe godt mål i årene framover.
Et grønt skifte setter andre krav både til utformingen av båtene og håndtering av fangst, noe som ikke lar seg forene med lengdebegrensninger på fartøyene, mener Nygård.
Han ser heller at båter bygges med et skrog som gir best mulig driftsøkonomi og tilpasset det fiske som skal drives. Han vil ha lasteromsbegrensninger heller enn lengdebegrensninger.
Vinner og taper
Selv har Nygård to båter, «Nordegg» og «Nygård Senior», der ingen er strukturerte. Men der «Nordegg» vinner på inndeling etter hjemmelslengde, vinner «Nygård Senior» på at faktisk lengde legges til grunn i fordelingen av strukturgevinsten. Den er 26,3 meter lang og har en grunnkvote på 11,96 kvotefaktorer, som gir den en kvote i år på 204 tonn torsk.
Strukturkvoteordning for kystfiskeflåten ble innført i 2004. Høsten 2005 ble det innført pause i strukturkvoteordningene. Pausen var gjeldende i hele 2006, og ble opphevet 08.06.2007.Strukturkvoter tildeles for ett år av gangen, og kan tildeles i inntil 20 år. Strukturkvoter som ble tildelt før 2007, ble tildelt i inntil 25 år regnet fra og med 2008. Alle strukturkvoter har endelig utløpsdato 31.12. i oppgitt utløpsår.
Stortinget har vedtatt at strukturgevinsten skal tilfalle den lengdegruppen fartøyet tilhører på det tidspunkt tidsbegrensningen inntrer, men har også forutsatt at problemstillingen skal utredes nærmere. Det opereres med to lengdebegreper, hjemmelslengde og faktisk lengde / største lengde.
Hjemmelslengden til et fartøy blir beregnet etter den lengden fartøyet hadde på det tidspunktet da det ble innført adgangsbegrensning i fiskeriet. Dette trenger ikke være lengden fartøyet har i dag, dersom fartøyet i ettertid har blitt forlenget eller skiftet ut.
Faktisk lengde / Største lengde er fartøyets lengde slik den er registrert i merkeregisteret på oppgitt dato.
Stortinget har vedtatt at dagens gruppeinndeling i kystflåten etter hjemmelslengde skal erstattes av gruppeinndeling etter faktisk lengde (største lengde). For å sikre at lengden er i tråd med driftsgrunnlaget, gis en periode på tre år med mulighet for tilpasning. I denne overgangsperioden kan fartøyeier velge å bli i ny fartøygruppe basert på største lenge, eller å bringe fartøyet fysisk i tråd med opprinnelig hjemmelslengde. Overgangsperioden er satt til 31.12.2023.
I 2042 vil «Nygård Senior» ha en kvote på 755 tonn med inndeling etter faktisk lengde, mens den vil ha en kvote på 662 tonn med hjemmelslengde. «Nygård Senior» vil, som «Nordegg», allerede i 2032 doble kvotegrunnlaget sitt, uansett valg av modell for tilbakefall av strukturkvoter, siden to tredjedeler av strukturkvotene utløper da.
15 ekstra kvotefaktorer
Flåtegruppen på 15–21 meter som «Nordegg» tilhører, har 26,5 prosent av kvoten etter hjemmelslengde, som skal fordeles på 2541 kvotefaktorer. Kvoteandelen til denne flåtegruppen blir mer enn halvert til 11,5 prosent, dersom faktisk lengde velges for en ny flåteinndeling.
Men, antall kvotefaktorer som kvotene skal fordeles på, vil da også bli kraftig redusert, til 1107,6 faktorer. Konsekvensene av en overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde blir følgelig ikke like dramatiske som reduksjonen i antall kvotefaktorer for denne flåtegruppen kan tyde på.
«Nordegg» som ikke har strukturert, vil som eksempel få ni ekstra kvotefaktorer som andel av strukturgevinsten i sin flåtegruppe, etter faktisk lengdeinndeling. Dersom strukturgevinsten fordeles på hjemmelslengdene, vil den kunne hente 15 ekstra kvotefaktorer i 2042. Noe som vil gi «Nordegg» nær 90 tonn mer i kvote enn om strukturgevinsten fordeles etter faktisk lengde. «Nordegg» har i dag litt over ti kvotefaktorer i grunnkvote.
Stort tilbakefall i 2032
«Sandvær» fra Moskenes kommune i Nordland, som er 20 meter lang og har strukturert 6 kvotefaktorer, vil få en tilsvarende økning som «Nordegg», men har et litt bedre kvotegrunnlag i dag. Alt den har av strukturkvoter utløper i 2032, og den vil fra da av ha samme kvotegrunnlag som «Nordegg».
Det er ikke bare «Sandvær» sine strukturkvoter som utløper i 2032. To tredjedeler av alle strukturkvotene i lukket kystgruppe utløper i 2032. Etter dette kan strukturgevinsten bli fordelt på alle fartøyene i flåtegruppene, dersom hjemmelslengde-modellen blir valgt. Det vil være mange ustrukturerte og lite strukturerte båter som får noen ekstra kvotefaktorer da. Både «Sandvær» og «Nordegg» vil få ti kvotefaktorer i 2032, dersom de fordeles på hjemmelslengdene.
Liten betydning
«Skottind» er 22 meter lang og er også fra Flakstad kommune. Den tilhører samme flåtegruppe etter hjemmelslengde som «Sandvær» og «Nordtind». Den vil få økt sin kvote til det samme som de to andre fartøyene, dersom hjemmelslengden legges til grunn for fordelingen av kvotegevinsten.
Båter som «Skottind» kan velge å bli værende i sin flåtegruppe inndelt etter hjemmelslengde, eller flytte over i ny flåtegruppe. Et valg de må ta før utløpet av 2023.
Stor betydning
Velger alle 84 fartøyene som tilhører en flåtegruppe med hjemmelslengde mindre enn 21 meter, å bli værende i flåtegruppen over 21 meter, kan det få stor betydning. Da kan strukturgevinsten på 1136 kvotefaktorer måtte deles på 1385 grunnkvoter og ikke 727, dersom tilbakefallet av strukturgevinsten følger inndelingen etter hjemmelslengde. Det kan i så fall halvere kvotegrunnlaget til de største kystfiskefartøyene. I dag er det 61 fartøyer med hjemmelslengde over 21 meter, mens det er 145 fartøyer som har en faktisk lengde over 21 meter.
Får alle de 84 fartøyene med seg strukturkvotene til ny flåteinndeling etter faktisk lengde, vil de imidlertid ha en strukturgevinst på 2706 kvotefaktorer til fordeling på 145 fartøyer med 1385 grunnkvotefaktorer. En båt som «Skottind» ville da fått mer enn 90 tonn mer i kvote, enn om han må dele strukturkvotene sine med de som tilhører hans hjemmelslengdegruppe.
«Rolf Asbjørn»
Den som ville hatt mest å hente på en fordeling av strukturgevinsten på faktisk lengdegrupper, er «Rolf Asbjørn», som er 42 meter lang og hører til på Senja i Troms fylke. Den har i dag en kvote på 456 tonn torsk, som vil bli redusert til 212 tonn dersom «Rolf Asbjørn» velger å bli værende i sin hjemmelsgruppe. Med en inndeling etter faktisk lengde, ville den til sammenlikning fått 329 tonn torsk i 2042.
«Rolf Asbjørn» har i dag en grunnkvote på 5,2 kvotefaktorer og har strukturert seg til totalt 26,1 kvotefaktorer. Det meste av strukturkvotene til denne båten utløper i 2034, og i 2042 står den med 9,8 faktorer etter en fordeling på hjemmelslengde, og 15,4 faktorer på faktisk lengde. Før utløpet av 2023 må eier Rolf Bjørnar Tøllefsen også bestemme seg for om han skal bli værende i den ene eller den andre flåtegruppen.
Noen vinner, noen taper
For båter som har strukturert lite, som 14 meter store «Ulvangsøy», betyr det mye hvilke grunnlag og flåteinndeling som legges til grunn for fordelingen av strukturgevinsten. Disse får langt mer igjen hvis gevinsten fordels etter fartøyenes hjemmelslengde, enn fartøyenes faktiske lengde.
For andre, som «Mjåsund» på 12,9 meter, men som har strukturert like mye som «Rolf Asbjørn», vil kvotene bli drastisk redusert etter at strukturkvotene deres har utløpt. Den kan miste mer på en inndeling etter faktisk lengde enn hjemmelslengde, siden den blir værende i 11–15 meters gruppen, der mye av strukturgevinsten vil forsvinner med inndeling etter faktisk lengde.
En som vil ha fordel av en inndeling etter faktisk lengde, er Norges største «kystfiskebåt», 55 meter store «Asbjørn Selsbane». Den mister uansett noe av kvotegrunnlaget sitt etter at strukturkvotene har utløpt i 2042, men har mest å hente på at alle de 84 strukturerte båtene med hjemmelslengde under 21 meter, får med seg strukturkvotene sine til en ny flåtegruppe inndelt etter faktisk lengde på over 21 meter.
Les også
- Fiskeridirektoratet viser nå hvordan strukturgevinst fordeles. For «Rolf Asbjørn» er det kvitt eller dobbelt.
- Frykter tiden renner ut for valg fiskerne må gjøre om båtlengde og sammenslåinger
- Pelagisk Forening er bekymret over forslag om sammenslåing av ringnot og pelagisk trål
- Nye fiskeritillatelser skal forenkle tildelingen av kvoter. Kvotegrunnlaget til båtene endres ikke.
- En ny og omfattende forskrift skal forenkle kvotesystemet. Sjømatbedriftene krever at den trekkes tilbake.
- Pelagisk trål vil si nei til sammenslåing med ringnot om de ikke får strukturkvotene tilbake til gruppen
