I NRKs Dagsnytt 18 på onsdag ble endelig fiskerinæringen tatt med i en debatt om utbygging av havvind. Der forsikret olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) norske fiskere om at de skal tas med i en god dialog om utbyggingen av havvindprosjekter. Den forsikringen har fiskerne hørt før. Det har mer vært en monolog enn en dialog.

Presset på bruk av arealene i havområdene til andre industri- og næringsformål enn fiske og fangst, har økt siden Norge ble en olje- og gassnasjon på 1960- og 1970-tallet. Det har ofte dreid seg om utbygginger på samme felt som fiskerne driver sitt fiske på, der faste installasjoner med stor sikkerhetssone rundt, fortrenger fiskerne fra feltene.

Med en storstilt utbygging av havvind-installasjoner forsterkes konfliktene. Det koster minst å etablere seg på de grunne områdene som også er de beste fiskeplassene. Det er dette som skaper konflikt mellom fiskeriene og havvindinteressene, ikke det å bruke områder på havet til kraftproduksjon. At havet er stort, og at det kan være plass til flere enn fiskerne, erkjenner også fiskerinæringen.

I tillegg vet vi like lite om virkningene av havvind som vi sin tid visste om oljeutvinning til havs. Og selv om olje- og gassnæringen til stadighet hevder at her har «sameksistensen» fungert utmerket, er dette ikke like opplagt sett fra fiskernes ståsted. Restriksjonene på alt fra bruk av kjemikalier, til rensing av boreslam, er noe som har kommet i ettertid, ikke noe oljeindustrien ble pålagt fra begynnelsen av.

Det samme er tilfelle nå. Store havvindmøller til havs skal forankres på en havbunn som både kan være et gyteområde eller et oppvekstområde for tobis, torsk og hyse. Støyen fra havvindmøllene kan påvirke fiskens trivsel og vandring. Vingene på møllene har vist seg som dødsfeller for sjøfugler. Og havvindmøllene skal vel også stelles og vedlikeholdes med de følgene det får for lokale utslipp og forurensninger.

Slike forhold er det lite kunnskap om i dag, noe Havforskningsinstituttet da også påpeker. Men dette har ikke olje- og energiministeren oppfattet. Hun messer sitt budskap om at havforskerne har kartlagt og utredet feltene hun straks vil åpne. Forskeren sier på sin side at det er avgjørende å få samlet inn data før anlegg blir bygget ut. Ministerens monolog tyder ikke på at hun søker dialog. Hun er i en god tradisjon. Bare ikke kall det «sameksistens» og «dialog».